Velkommen

Velkommen til Friskus-Bloggen!
Her kommer vi til å skrive litt om båten, forberedelse og alt vi opplever på turen vår!

Friskus på Skauern

Friskus på Skauern
Friskus

onsdag 26. august 2015

På svai

Nå har vi ligget på svai utenfor en liten by i Galicia i Nord-Spania noen dager. Svai har vi jo ligget på mange ganger før, men det føles likevel litt annerledes nå, da vi aldri har ligget så lenge av gangen. Før vi dro hjemmefra var det å ligge på svai selve symbolet på langturdrømmen og det er gøy å leve denne drømmen.

Friskus på svai.
Vi har gjort en del oppjusteringer for at svai-livet skal bli så bra som mulig: Vi har byttet ut den 60 meter lange, syrefaste kjettingen med 100 meter galvanisert kjetting. Dette fordi galvanisert stål er seigere enn syrefast og derfor tåler rykk bedre. Delta-ankeret som ble levert med båten har vi alltid vært fornøyd med, så det beholdt vi. Ankertyper er jo et veldig følsomt tema blant langturseilere, men vi har liksom ikke klart å selv få den helt store temperaturen i denne debatten. For sikkerhets skyld har vi likevel også med oss et ekstra Brucekopi-anker, et spadeanker og litt ekstra kjetting, slik at vi eventuelt kan koble ankrene i serie om vi kommer ut for virkelig røft vær.
Øyvind kjører jolla til stranden.

Videre fikk vi sydd et ankerseil som passer akkurat på nedre del av akterstaget og er skjøtet framover. Det er en trekant på kanskje 2 kvadratmeter som demper svingingene fra side til side betraktelig. Til sist har vi jo også montert Duogen som fungerer som vindmølle når vi ligger på svai.

Etter at vi har funnet en passende ankringsplass og sluppet ut en masse kjetting (skipperen liker helst 5x dybden), monterer vi på en avlaster mellom kjettingen og et kryssholt foran. Det blir dermed ikke ankervinsjmotoren som holder hele båten. Så bakker vi, først forsiktig, så opptil 2000 omdreininger på motoren for å være helt sikre på at ankeret sitter ordentlig. Etter at ankerseilet har kommet opp og roret er sikret i midten (også for å dempe svinging), ligger vi forhåpentligvis trygt og godt.

Her vi nå ligger er det veldig flott med en kjempestor strand rett på innsiden og jolleavstand til supermarked. Vi har fått et "husdyr", en vaskeekte delfin som bor i bukten og stadig vekk leker rundt båten.  Det er høye åser på alle sider bortsett fra den siden der en svær molo beskytter mot Biscaya i nord. Det blir derfor ikke særlig bølger her. Men du verden så det har blåst! Det meste vi har sett på vindmåleren er 39 knop! Da hadde vi stoppet vindmøllen, og vi slang en del fra side til side, men ankeret lå helt fast. Heldigvis var dette på dagtid, så vi fikk tryggheten før nattemørket senket seg.
Flott sandstrand!

Fullt så godt gikk det ikke med gummibåten, som (også på dagtid) blåste rundt med den nye jollemotoren på mens den var fortøyd bak Friskus. Den var ikke under mer enn cirka ett minutt, og det var begrenset med vann som kom inn. Likevel ble det full ferskvannsskylling og deretter tørking. Vi var derfor spente da vi igjen prøvde å starte den. Dessverre var den nesten helt død, og ga fra seg bare et par små hark. Planen er derfor å levere den til en lokal mekaniker, så får vi se om han får liv i den igjen. I mellomtiden får vi bruke den gamle, trofaste motoren.

Dramatisk ble det også en natt da skipperen ikke klarte å sovne fordi det blåste opp. Etter en del sjekking konstaterte jeg at Friskus riktig nok lå like godt som før, men en båt til lo for oss hadde begynt å dregge/drive. Klokken var blitt 01.00 og om bord der sov de åpenbart godt. Vi prøvde med både søkelys, tåkelur og VHF men fikk ingen respons. I mørke og vind hadde vi heller ikke lyst til å begi oss ut i gummibåten. I løpet av en halvtime passerte den heldigvis mellom oss og nabobåten som lå bare 50 meter unna. Vi kunne trekke et lettelsens sukk, men båten fortsatte mot steinmoloen. Heldigvis var det folk på land som tilkalte både biler med lys og til og med politibil med blålys, og til slutt så vi at de våknet og fikk på motoren før det gikk riktig galt. Med ytterligere en båt 50 meter til lo for oss fant ikke skipperen roen før kl. 4 den natten…

Uansett; å ligge på svai er veldig fint, og svai-livet fungerer veldig godt om bord. Selv ikke Elise blir sjøsyk av det lenger, i dag har vi vært på stranda hele dagen, og dessuten er det helt gratis!

torsdag 20. august 2015

Vår kryssing av Biscayabukta



Etter et hyggelig besøk av Svigers valgte vi å sette kursen sørover.Vi har ganske god tid før vår avtale i Portugal i september, så vi ville gjerne få med oss litt mer av Spanskekysten enn bare La Corona. Etter en kikk i havneboken og vindmeldingen falt valget på Viveiro nord i Spania.

Det var sol og et lite vindpust da vi dro ut fra Ile de Groix den morgenen. Elise styrte, og etter en stund kom en flokk delfiner forbi. Dette var tydeligvis ikke samme type som sist, for disse var ikke interessert i å leke i baugen vår. Litt senere kom heldigvis det lekne slaget delfiner, så da ble det nye jubelrop fra barna.

Vinden lot vente på seg, og det ble mye motorseiling. Litt uti nattevankten min kom det noen nye delfiner, og det var valdig annerledes å se dem i lysskinnet fra lanternene. Nå kunne man også se vaken etter der de hadde svømt, og jeg hadde underholdning med dette i en hel halv time. Jeg skulle gjerne hatt et nattbilde av dem, men det var for mørkt.
Det spanske gjesteflagget heises.

Nest dag viste Biscaya seg fra sin mildeste side. Praktisk talt ikke noe vind, og stekende sol. Da vi krysset grensen mellom Frankrike og Spania hadde vi «grensekryssefest» på dekk med godteri og gaver sendt med fra Mormor og Morfar. På ettermiddagen ble det så varmt og  havet var så stille og blått at jeg fant ut at vi måtte bade! Frode var litt motvillig, men lot seg overtale til å stoppe båten og vi ordnet til for bading med tau og fender for å holde seg fast i! Det ble litt av en opplevelse! Vannet var deilig og varmt og med 4000 meter vann under seg blir det nok noe vi kommer til å huske!


Vi kjenner etter om vi har lyst til å bade. Og det har vi!!

En spesiell dukkert midt i Biscaya

Litt etter at vi hadde kommet opp så jeg plutselig noe jeg trodde var en delfin, men dette var et større dyr. Vi hadde fått selskap av en hval! Vi fikk sett den i flere omganger, både litt unna, men også 50 meter fra båten. Den var ca 10 meter lang, og vi tror det kan ha vært en minkhval, som er ganske vanlig i disse farevannene. Vi så den blåse ut av pustehullet sitt, og vi så halen komme opp i været før den dykket ned i dypet!
Hvalen var stor, og vi fikk se den mange ganger :)
Som dere skjønner har kryssingen av Biscayabukta for oss ført til mange store naturopplevelser, så da få det heller være med den vinden det ikke ble så mye av.

Besteforeldre på fransk visitt.

[Gjesteinnlegg fra Farmor og Farfar]

Da vi torsdag for mindre enn 14 dager siden pakket til en ukes seiltur, tikket det inn en sms fra Frode med spørsmål om vi ville komme på noen dagers besøk ombord i Friskus.  De hadde da kurs sydover franskekysten, og tanken var at vi kunne fly til Paris og ta oss videre til et nærmere oppgitt sted pr. bil eller tog.  Invitasjonen kom litt brått på, - vi hadde jo helt andre planer.  Før vi hadde pakket ferdig til seilturen var billettene bestilt!

Etter en avkortet uke på sjøen pakket vi på nytt og fløy til Paris torsdag 13.  Underveis i flyet ble det klart at vi kom til å bli forsinket pga. uvær og midlertidig stengt flyplass i Orly.  Dette medførte at bilutleiekontoret var stengt for kvelden da vi kom dit.  Med ny leiebilkontrakt reiste vi fra Paris i retning Lorient, i stummende mørke (sparsomt med gatelys i Frankrike), regn og 50 mil foran oss.  Det ble en lang tur.  Da var det godt å stige ombord i Friskus kl. 04.30.

Neste dag satte vi kursen mot øya Groix, ca. 2 timers seiltur fra Lorient.  Elise var rorjente og styrte båten sikkert og imponerende hele veien.  Vi kom til en travel og  trivelig havn.  Mye trafikk med ferjer til og fra fastlandet, og spennende å følge med på tidevannet.  Flere meter opp og ned. Svært uvanlig for oss.
Frisk seilas over til øya Groix
Ile de Groix, 7 km lang og 3 km bred, er en populær ferieøy med mange flotte strender, godt egnet for sykling og ikke minst bærsanking.  Vi fant ingen opplysninger om bær i turistbrosjyrene, men med slike mengder bjørnebær som vi plukket langs kyststiene, har vi nå døpt øya for Bjørnebærøya.  Spesielt Øyvind er en tålmodig og ivrig bærplukker, godt hjulpet av Silje og Elise.  Fangsten ble nok til både hjemmelaget bjørnebærsyltetøy og bjørnebærpai.  Det var supergodt.
Bjørnebærpaien ble god!
De hvite strendene var fantastiske.  På stranda ble det lek og solbading.  Badevannet var friskt, men hele familien hoppet likevel i havet!  Det offisielle turistkartet reklamerte for både snilefarm og en geitefarm midt på øya, og vi la i vei for å se hva for noe spennende det kunne være.  Det ble en gedigen og morsom nedtur;  snilefarmen var stengt og vi fant en ubeskrivelig rønnete driftsbygning med noen geiter og myyyye skrot, men barna syns det var veldig morsomt å mate geitene!!  Og hva gjør familien Brattum når de drar på piknik og kun finner en dårlig park med 1 krakk, noen busker  og en søppeldunke?  Farfar arrangerer da leker og konkurranser.  Det ble kjempegøy med ”slå på ring” og kappløp. Det ble rikelig med gym på Friskusskolen den dagen!

Lek og bading på stranden!
Apropos skole.  Skoleåret 2015-2016 på Friskusskolen startet allerede ved avreise fra Norge, og barna viste oss flotte turbøker og tegninger.  Ellers lærer de utvilsomt mye av livet underveis.  Farmor ga sitt undervisningsbidrag i form av strikke- og hekleaktiviteter.  Elise har blitt en habil strikker, Øyvind er en racer på snelle og Silje fingerhekler lange fargerike snorer.

Dagene med familien var kjempehyggelige.  Først og fremst var det godt å oppleve livet ombord.  Nå er det lettere å forestille seg hvordan langturseilerne våre har det.  Barnas lugarer var pyntet med tegninger, klassebilder og kosebamser.  Fra byssa luktet det stadig av Elisabeths hjembakte brød.  Vaskemaskinen arbeidet jevnt og trutt når vi lå i havn og nabobåten kommenterte:  ”Do you have a laundry on board?”  Må også kommentere spørrende franske nabobåter som trodde Frode var litt ”skrudd” da han polerte en allerede skinnende skuteside!  Båtvedlikehold har helt klart en annen standard i Norge enn i Frankrike.

Etter 4 dager om bord tok vi farvel med en glad og fornøyd familie på langtur.  AU REVOIR!

torsdag 13. august 2015

Delfiner-video

Her er en videosnutt av delfinene vi få utenfor Brest.



delfiner brest.movie from Elisabeth Brattum on Vimeo.



Naturopplevelse for livet!




Å feire bursdagen min i båt har nesten blitt en tradisjon, men jeg har aldri feiret den i Brest før :)  Dagen startet med vekking og gaver før vi tak en tur i butikken. Man må jo ha bursdagskake, så vi benyttet anledningen til baking av en kake barna selv fant. Den kunne fint stekes i 3 brødformer, hvilket resulterte i 3 ordentlig barne-pyntede kaker men M&M, krokodiller og gummibjørner:D Ettersom vi har blitt kjent med to tyske båter som også hadde kommet seg til Brest inviterte vi dem over på kake. Det ble et riktig hyggelig lite bursdagsselskap, og jeg var fornøyd med dagen da den var over.
Se så fine bursdagskaker jeg fikk!

Jeg fikk ny seiljakke!

Elise ble plutselig interessert i kart og navigering en kveld, og som alltid med barn må man smi mens jernet er varmt. Frode fant frem kartet, og sammen satte far og datter kursen for vår neste seilas med passer og parallellforskyver. Elise regnet også ut hvor mange mil det ble til sammen før de la det inn på kartplotteren.
Elise stikker ut kursen på kartet.
Tirsdag satte vi kursen mot Lorient, litt lenger ned på den franske Atlanterhavskysten. Vi vi gjerne se litt mer av kysten her, pluss at vi ikke har noe behov for å krysse Biscaya den aller lengste veien. Elise sto til rors den første timen og vi snakket om at nå var vi faktisk i områder med delfiner. Jeg hadde lest at de trives ekstra godt der det er mye strøm, dvs rundt sånne nes som vi skulle runde noen av. Noen timer etterpå satt barna med nesen godt plantet i hver sin skjerm da jeg plutselig så noe som ikke var en bølge; det var DELFINER!! Det tok ikke mange sekundene før alle var på dekk. Elise og Øyvind  rakk å se dem godt, men de forsvant før Silje kom seg opp, men vi  ble stående å speide etter dem. Plutselig så vi det hoppet bak båten og en flokk på ca 15 delfiner kom susende! De svømmer jammen fort, for vi gikk i 8-9 knop. De byttet på å svømme foran i baugbølgen og hoppet og lekte, snudde og kom tilbake. De var der ganske lenge, og vi fikk sett ordentlig godt på dem. Dette var virkelig en naturopplevelse for livet! Elise og Øyvind har sagt hele tiden at noe av det de gleder seg mest til er å se delfiner, så nå er i hvert fall det ønske oppfylt.Alt dette har også Elise levende beskrevet i sitt eget blogginnlegg.




Jippi, vi har sett delfiner!!
Videre på turen fikk jeg testet at min nye seiljakke faktisk var vanntett, det ble noe ufrivillig ofret både ett par Oakleybriller og en gummistøvel til havguden Neptun. Ikke vet jeg hva han skal med det, men jeg håper han får mer bruk for det enn oss. Solnedgangen denne kvelden var knallrød, som på bildet under. Veldig flott var det!


Vi ankom Lorient på natten. Da vi våknet neste dag fant vi fort ut at her var det Keltisk kulturfestival i hele havneområdet. Der er jo gøy med litt ekstra liv, menge små salgsboder og yrende folkeliv rundt oss.  Da vi først hørte sekkepiper syntes vi det var litt eksotisk. Det sto en trio å spilte sekkepipe på omtrent hvert gatehjørne, sånn at lyden fra den ene prøvde å overdøve de som sto på neste hjørne. For å være sikre på at alle fikk med seg alt som foregikk på festivalen hadde festivalledelsen hengt opp høyttalere i hvert 4 tre bortover. Som dere sikkert skjønner er vi nå litt lei av påtvunget sekkepipe over høyttalere, og det er litt rart at det føles som en befrielse når det en gang iblant spilles noe fele eller trekkspill  isteden!

lørdag 8. august 2015

Man vet det er langt igjen når......



Solen har gått ned, og det har blitt helt mørkt ute. Jeg er alene på nattevakt. Barna ligger nede og sover søtt i akterlugaren. Frode tar seg også en hvil. Det er ikke mye å se her ute i mørket. To store fyr ser jeg i det fjerne. Det vil si, det ene ser jeg, det andre ser jeg kun det øverste av lyset fra, det er nemlig så langt unna at det er under horisonten. Styrbord lanterne lyser opp så halve forseilet er grønt. Etter hvert forsvinner skyene og en klar stjernehimmel avdekkes. Jeg gleder meg til vi skal ha nattskole om stjernene med barna, for da kan jeg også lære meg å kjenne igjen litt mer enn Karlsvogna.  Plutselig dukker en knallgul halvmåne frem, og det passer dårlig at Daniel Powter spiller «Bad Day» i øret mitt. Jeg bytter til Happy.

Dagen har gått med til forberedelse av seilasen. Elise har styrt ganske mye siden det hjalp på sjøsyken hennes sist gang. Så har barna stort sett sittet under cockpitbordet med hver sin skjerm fram til de la seg.

 Fyret lengst borte er fremdeles under horisonten. Det er langt igjen.
Det var for mørkt til å ta bilde av stjernene selv, så dette er lånt.

Ankomst Brest i soloppgang

torsdag 6. august 2015

En liten uke på Guernsey

Det er ikke så menge som noen gang kommer til den lille kanaløya Guernsey. Vi regner heller ikke med å komme tilbake, derfor er det jo fint å bli noen dager når vi først er her!
Turen fra Cherbourg og hit var veldig fin. Det var faktisk den eneste turen hittil som Elise ikke har blitt sjøsyk til tross for at det var 6 knops strøm som møtte bølger ved Kapp le Haag. Hun stod og styrte mye av veien, og når hun ikke styrte satt hun på dekk og skravlet. Øyvind og Silje tok av strømper og sko, satte seg med føttene utenfor rekkverket, og hadde konkurranse om hvem som fikk mest sprut.
Fin seiltur i fint vær. Skravling og veldig spennede å få bølgesprut på føttene!
 Fremme på Guernsey hadde vi sett oss ut en bukt der man kunne ligge på svai. Endelig et sted der vi kunne bade fra båten, slapp naboer tett innpå og havneleie-trodde vi. Da vi kom inn så det for så vidt fint ut, men det viste seg ganske fort at det var 15(!) grader i vannet, det var masse små maneter der, og det var så mye svell at vi rett som det var holdt på å slenge borti nabobåten. Med 9 meter forskjell på flo og fjære er det ikke bare å gå inn i havna når som helst heller, men tilfeldigvis var det høyvann når vi bestemte oss for å gå inn i marinaen likevel. Det er veldig rart å være sperret inne in en "sill". Det er en undersjøisk mur, som holder vannet inne i marinaen mens det blir tørt på utsiden ved lavvann. Man kan faktisk gå på havbunnen her ute, og det kjører biler ned til båtene som blir liggende på bunnen.
Båtene her er heldigvis laget for å tale den store forskjellen på flo og fjære.
St.Peter Port er en veldig koselig liten by, med brosteinsgater og små murhus malt i forskjellige farger. Trange smug og dertil mange små butikker gir stedet et ganske eksotisk preg. Vi har også vært på Castle Cornet, som er et fort som skulle beskytte Guernsey under krigen. Der fyrte de av en ordentlig kanon, så vi måtte holde oss for ørene!
Panoramabilde fra Castle Cornet, St.Peter Port,Guernsey.
 
Vi har også fått tatt en busstur rundt øya, så vi har fått sett den ganske nøye synes vi. Det virker som det er en eller annen konkurranse på øya om å ha den fineste hagen, for det er utrolig mange som har lags sjelen sin i å dekorere den lille hageflekken de har. Alle rundkjøringer, rekkverk, balkonger og vinduer har også noen bugnende blomsterkasser hengende. Det vitner vel om at det er nok penger her på øya, og så er det jo hyggelig for oss turister, da!
Oss på nordsiden av øya. Her er det vill og vakker natur.
 
Det er blomster overalt, Her fra strandpromenaden.

mandag 3. august 2015

Mandager...

Om det er noe som lurer på om det er mandager på langtur kan jeg bekrefte at det er det. I dag er det mandag. Det regner. Til middag har vi hatt kokte poteter. Barna krever ekstra mye tilsyn. Den fine bukten vi hadde sett oss ut for å endelig ligge på svai og bade viste seg å være full av svell, sjøgress og 15 graders vann, så vi endte i marinaen - igjen. Båtens vannlinje skrek etter vask. Det er fortsatt langt til sol og sommer.

Heldigvis har vi snakket mye om dette før vi dro - hverdagen kommer fort også på langtur og det er langt til Kanariøyene. Vi blir derfor ikke stresset over at ikke hver dag avsluttes med romantisk solnedgang og hvitvin på badeplatformen mens barna pludrer seg i mellom med hyggelig lek.

Vi er nå på Guernsey som er en av Kanaløyene som tilhører Storbritannia, til tross for at de ligger rett utenfor Frankrike. Det er en vakker, liten plass, men det mest spesielle er kanskje de 9 metrene forskjell mellom høyvann og lavvann! Marinaen har en slags demning (sill) som er cirka 3 meter over laveste lavvann, så med være 2,25 m dypgang er det bare noen timer før og etter høyvann vi kan gå inn og ut fra marinaen.

Vi har utforsket stedet i dag og satser på en dag til her (ikke minst på grunn av en meldt vestlig kuling i morgen). Deretter setter vi kursen for nordlige Bretagne mest sannsynlig på onsdag, men har ikke bestemt oss helt for hvilken havn ennå. Ved Brest ser vi an værmeldingen og humøret før vi bestemmer om vi setter kursen rett over Biscaya til Spania, eller somler litt lenger nedover franskekysten. Innen det er det nok helg:-)