Slusing i Crinan Canal

Etter historien med ubåten ankom vi det lille tettstedet Bannatyne på øya Bute. Her var det ikke mye liv å oppdrive, men barna fant ihvertfall en lekeplass. At et sted som dette har egen Hop-on-Hop-off sightseeing buss er jo helt utrolig, men siden vi hadde bestemt oss for å bli over en dag hoppet vi på den neste dag. Bute er en grønn og fin øy på den skotske vestkysten, og det bor mange flere sauer og kyr der enn mennesker. Bussen hadde en god sjåførguide, så vi fikk vite mye om de ulike ku- og saue-rasene innimellom fortellingene om gamle kirker og andre ruiner. Vi gikk av bussen i hovedbyen Rothsay, med mål om å finne et koselig sted å spise lunsj, noe som var lettere sagt enn gjort. Det er tydelig at vi ikke er i Sør-Europa lenger, med en utbredt restaurantkultur og dertil stort utvalg... Her spiser nok de fleste hjemme, og vi endte opp på et bakeri –det var i hvert fall åpent.

Dagen etter skulle vi starte seilasen tidlig pga tidevannet, og jeg våknet av at jeg hørte klukking rundt baugen. Da hadde Skipperen seilt(!) ut fra brygga og var på vei innover de skotske fjorder. Dagens mål var innløpet av Crinan Canal, der vi skulle gå på sluser. 

Frode og Svigerfar seiler i tåken rundt Bute

For de av lesere som ikke er så kjent med slusing, så betyr det altså at båten skal gå i en trapp over land, først opp, og så nedover helt til havet på den andre siden. Til dette brukes sluser der det er to porter i hvert «trappetrinn». De fleste slusene i Crinan Canal er manuelle, dvs at vi måtte lukke portene, åpne for vannet til nivået ble riktig, og lukke opp porten igjen før vi kunne seile videre. Det ble ganske mye jobb å gå kanalen, men det hadde vi jo bare godt av;) Heldigvis hadde vi følge med en annen båt som vi kunne dele på jobben sammen med. 

Mormor og Morfar med barnebarn klare for Crinan Canal

Første sluse

På vei inn.

Veggene er ganske høye.

Barna hviler på porten etter å ha dyttet den på plass.

Kanalen var til tider svært smal, og ettersom det hadde regnet lite i det siste var det lite vann i kanalen, men de slapp inn litt ekstra for oss, så vi skulle kunne gå igjennom med vår dypgang på 2,3 m. Det var mye flott og grønn natur å se på, men ikke noe særlig annet, så det ble ingen overnatting i kanalen som vi hadde trodd. Vi fortøyde rett før den siste slusen klare til å ta fatt på neste sjøstrekk dagen etter.

Ingen smalere??

Vi kom frem til idylliske Crinan, men kafeen var akkurat stengt!

Turen opp til Oban gikk i sterk motstrøm, men med fin sol, noe som ikke er en selvfølge lenger. Noen av oss savner Karibien rett som det er, andre synes det er like deilig med jakke på… Vi så en sel på veien, og registrerer ellers at vi nærmer oss hjemlig farvann med glass-og brennmaneter i : )  Vi trodde det skulle være lett å komme seg i butikk nå som vi er i Skottland, men de har det vært langt imellom, og nå hadde jeg brukt opp melet og kunne ikke bake mer heller. Vi måtte derfor spørre om tillatelse til å gå inn til Oban by og legge oss utenpå noen på industrikaia for å komme oss i en butikk. Morfar har bursdag i morgen, og vi må jo kunne bake kake til ham! Etter butikkturen tøffet vi ut til marinaen, som ligger på nok en ganske øde øy, med mye natur og en bautastein.

En ubåt, og masse andre opplevelser!

Siste kvelden i Dublin hadde vi billetter til et anbefalt show på en pub litt i utkanten av byen. Vi ble litt lange i maska da det viste seg umulig å oppdrive en maxitaxi for oss 5 da Irland spilte mot Sverige i EM denne kvelden! Vi endte med å måtte ta to vanlige taxier og betale deretter……… Vel fremme fikk vi med oss siste del av kampen, og det var jo morsomt å få med seg lit god pub-kultur og fotballstemning. Vi fikk en 3 retters middag med tradisjonell irsk mat, og var ganske stolte av at alle barna både likte og spiste godt av all maten J  Til slutt var det levende musikk, og Silje klappet så rytmisk og bra til de lokale sangene at hun fikk en CD i premie. En miniversjon av Riverdance fikk vi også oppleve-flott musikk og flott dansing. Ekstra gøy var det at Silje og Elise ble tatt opp på scenen og fikk prøve seg sammen med danserne. Etter en vellykket kveld sto en maxitaxi og ventet på oss da vi skulle hjem. Det ble en topp kveld!

Flott show med irsk dans og musikk

Fra Dublin seilte vi til den Nord-Irske byen Ardglass. Lenger kom vi ikke den dagen på grunn av tidevann, tidevannsstrøm og vindretning. Det var en koselig og rolig marina, i en liten by, og ikke så mye mer. Ettersom vi måtte vente noen dager på været her bestemte vi oss for å «ta en tur» til Belfast, hovedstaden i Nord-Irland. Det ble en innholdsrik busstur på ca 2 timer- sightseeing god som noen.

I Belfast er det største Titanic-museet, ettersom Titanic ble bygget her! Dit måtte selvfølgelig de to mariningeniørene og barna, og det var et interessant besøk, med mye bilder, forklaringer, animasjoner og til og med en egen berg-og-dalbane inni museet.  Barna fikk egen guide ble veldig fascinert over forskjellene på 1 og 3 klasse, men også litt forskrekket over at hele skipet kunne synke. Mormor og morfar fikk melding om å ta med Titanic-filmen med norsk tekst på bussturen hjem.

Utenfor Titanic museet i Belfast

Etter 4 dager i lille Ardglass kunne vi endelig dra videre opp til Troon i Skottland hvor Mormor og Morfar skulle mønstre på. Det ble en frisk seilas, med mye medstrøm og fantastisk grønt og pent landskap. 

Små matroser hjelper til (av og til!)

Morfar ombord!

Mormor og Øyvind

Grønne åser og støre fyr er det mange av i Skottland

Med Mormor og Morfar vel om bord var vi klare for neste etappe, men fikk fort god grunn til å sperre opp øynene. Et stykke bortenfor oss, nesten innerst i fjorden skimtet vi da jammen en……UBÅT. 

Både bilder, videokamera og kikkert bekreftet det vi så, og vi svingte fornøyd inn neste fjord for å komme dit vi skulle. Det tok ikke lang tid før første militærpolitibåt kom rasende mot oss og svingte opp på siden av oss før han tok av seg hjelmen: "Bare hold stø kurs en stund, og ikke kryss fjorden, for nå skal ubåten med kortesje passere!" Ok, sa vi, mer spennende utsikt får vi ikke på lenge.  Og det var ingen liten ubåt som kom!! Vi antar at det var en av de største i den britiske marinen, antagelig en atom-ubåt, og den ble fulgt av ca 10 militære- og politifartøyer. Den gled forbi oss på ca 100 meters avstand, og fortsatte rolig innover fjorden.

Det var en stor ubåt som passerte ganske nærme oss.

Tett fulgt av flere politibåter.

Atlanterhavskryssing fra Antigua til Irland

Her kommer videoen fra seilasen fra Antigua i Karibien til Cork i Irland. Det tok 16 dager til Azorene hvor vi feiret 17 mai og måtte vente en uke pga været. Etappen fra Azorene til Cork tok 8 døgn.

Seilas ov er Atlanteren fra Antigua til Irland from Elisabeth Brattum on Vimeo.

Takk for turen!

Gjensynsglede i Irland

Det ble et gledelig gjensyn da vi ankom Cork. Friskus var fortøyd midt i byen, og siden det var festival denne helgen hadde vi kort vei til det meste.  Cork er en koselig liten by med en stor gammel katedral, som vi selvfølgelig måtte ta en titt på.  Da vi hadde fått nok av bylivet tøffet vi ut til Crosshaven i solnedgangen. Det er mye tidevann å ta hensyn til her, ca 4 meters forskjell. Når Cork da også ligger langt inni en fjordarm sier det seg selv at strømmen blir sterk, og at vi prøver så godt vi kan å seile med strømmen med og ikke imot oss.

St.Finn Barre katedralen i Cork

7 juni feiret vi Elises bursdag for 3 gang (!) hun har jo hatt barnebursdag og familiebursdag hjemme før vi dro. Gavene bar preg av at det var mange som kjente henne godt her, for hun fikk ikke mindre enn 3 uavhengige gaver med neglelakk. Nå har hun 50 stk (!) så det får holde for en stund! Dagen ble feiret med tur til en bondegård, etter jubilantens ønske, og middag i byen på kvelden.

Fornøyd 11-åring med neglelakk-utstilling

Seilasen fra Cork til Dublin skulle vi ta i ett strekk, da det passet sånn i forhold til værmeldingen. Vi la ut i fin vind og en vakker solnedgang, som jo nå er mye senere (2230) enn vi er vant til fra Karibien (1800). Det var fint å være i gang igjen, og Marcus og Martinus ble spilt på full guffe mens barna danset og var gira på å ha nattevakt. Når vi seiler over natten så får greie barn som ikke krangler lov til å være oppe så lenge de vil, noe som fungerer utmerket!  Siste barn, som var Øyvind, la seg 0030.

Solen går ned over land her i nord, men det er jo fint for det!

Alle er fornøyde med å være underveis igjen :)

Helt klare for nattevakt

Da jeg sto opp til nattevakt kl 02 seilte vi inn i tett tåke. Det er ikke mange gangene vi har hatt virkelig bruk for radaren, men da var den god å ha i tillegg til AIS. Det var ikke mange meter fra båten man kunne se i tåken, men da det begynte å lysne i 04 tiden så jeg flere små snuter med bart som stakk opp av vannet. Jeg tror det var seler som lå og sov, men de dukket får jeg kom nærme nok, så det kan også ha vært fugler (skjønte jeg dagen etter da jeg så at disse også dukket og ikke fløy).

Ikke mange meter med sikt her.......

Det var ikke så mye vi hadde hørt om Dublin før vi kom hit, og marinaen (Dun Laoghaire) ligger 25 med tog unna. Vi tok toget inn en dag, og gikk på det ærverdige Trinnity Collge, der «The Book of Kells» fra år 800 er utstilt. Det var et stort flott bibliotek med masse gamle bøker, og vi ble facinert av hvor rett og jevnt de klarte å skrive disse bokstavsnirklene for hånd. Videre gikk vi en tur til Temple Bar området og fant et sted å drikke ekte irsk te. Selvfølgelig kom det en regnskur i løpet av turen vår, men det var jo en god anledning til å kjøpe en souvernir-paraply fra Dublin :)

Det var lang kø, men den gikk ganske fort

Da de trengte mer plass bygde de bare på en etasje til

Bokhyllene var 2 etasjer høye

Øyvind drikker irsk te mens det regner ute.

Jeg ville gjerne over til vestkysten for å se på klippene der, men resten av gjengen var ikke så interessert i en 13 timers busstur, så dermed fikk jeg dagen helt for meg selv! Cliffs of Moher er et flott skue, og jeg hadde til og med klarvær så jeg fikk sett dem fra alle kanter. På veien videre til middelalderske Galway City  stoppet vi også ute ved kysten ved «The Burren»  som er et stort område med «limestone» formasjoner. Det var også med en egen guide på bussturen som fortalte masse om irsk historie, spesielt hungersnøden og om hvor viktig troen på forskjellige feer er her. De har blant annet brukt 30 millioner Euro på å flytte en planlagt motorvei for ikke å forstyrre et Fe-tre !!  

 

Klippene er 214 m høye og var et majestetisk skue.

Helt alene på tur idag (til en forandring)

 I dag har vi vært på marked i Dun Laoghaire, og smakt på litt mat fra ulike verdenshjørner. Resten av dagen brukes til å slappe av i båten. I morgen skal vi på irsk pub og se på dansehow ala Riverdance, og det gleder vi oss veldig til!

Silje slapper av med en bok.

Bilder fra 2. etappe

Her kommer bilder fra etappe nr. 2 fra Azorene

Litt mer vær på denne turen - og dermed mer påkledning

Vi slapper av selv med stormfokk oppe

Stormfokk og tryseil fungerte utmerket

Vi måtte reparere storseilet - her syes det

Anthon nyter Atlanteren

Vegard lager cheeceburger

Terje koser seg alltid ved roret!

Dieselfylling midtveis i stille vær

Drøssevis av delfiner møtte oss før Irland

Fastnet rock i det fjerne

Fastnet rock

Siste solnedgang -  nå over Irland

Spennende innseiling 7 nm opp elva til Cork

Frokost må til

Mange fine bygninger i innseilingen

Endelig kan vi feire!

Ordentig irsk pub med levende musikk og autentisk mat

Dagen derpå havnet Friskus midt i den årlige ro-regattaen med over 200 båter