Slusing i Crinan Canal

Etter historien med ubåten ankom vi det lille tettstedet Bannatyne på øya Bute. Her var det ikke mye liv å oppdrive, men barna fant ihvertfall en lekeplass. At et sted som dette har egen Hop-on-Hop-off sightseeing buss er jo helt utrolig, men siden vi hadde bestemt oss for å bli over en dag hoppet vi på den neste dag. Bute er en grønn og fin øy på den skotske vestkysten, og det bor mange flere sauer og kyr der enn mennesker. Bussen hadde en god sjåførguide, så vi fikk vite mye om de ulike ku- og saue-rasene innimellom fortellingene om gamle kirker og andre ruiner. Vi gikk av bussen i hovedbyen Rothsay, med mål om å finne et koselig sted å spise lunsj, noe som var lettere sagt enn gjort. Det er tydelig at vi ikke er i Sør-Europa lenger, med en utbredt restaurantkultur og dertil stort utvalg... Her spiser nok de fleste hjemme, og vi endte opp på et bakeri –det var i hvert fall åpent.

Dagen etter skulle vi starte seilasen tidlig pga tidevannet, og jeg våknet av at jeg hørte klukking rundt baugen. Da hadde Skipperen seilt(!) ut fra brygga og var på vei innover de skotske fjorder. Dagens mål var innløpet av Crinan Canal, der vi skulle gå på sluser. 

Frode og Svigerfar seiler i tåken rundt Bute

For de av lesere som ikke er så kjent med slusing, så betyr det altså at båten skal gå i en trapp over land, først opp, og så nedover helt til havet på den andre siden. Til dette brukes sluser der det er to porter i hvert «trappetrinn». De fleste slusene i Crinan Canal er manuelle, dvs at vi måtte lukke portene, åpne for vannet til nivået ble riktig, og lukke opp porten igjen før vi kunne seile videre. Det ble ganske mye jobb å gå kanalen, men det hadde vi jo bare godt av;) Heldigvis hadde vi følge med en annen båt som vi kunne dele på jobben sammen med. 

Mormor og Morfar med barnebarn klare for Crinan Canal

Første sluse

På vei inn.

Veggene er ganske høye.

Barna hviler på porten etter å ha dyttet den på plass.

Kanalen var til tider svært smal, og ettersom det hadde regnet lite i det siste var det lite vann i kanalen, men de slapp inn litt ekstra for oss, så vi skulle kunne gå igjennom med vår dypgang på 2,3 m. Det var mye flott og grønn natur å se på, men ikke noe særlig annet, så det ble ingen overnatting i kanalen som vi hadde trodd. Vi fortøyde rett før den siste slusen klare til å ta fatt på neste sjøstrekk dagen etter.

Ingen smalere??

Vi kom frem til idylliske Crinan, men kafeen var akkurat stengt!

Turen opp til Oban gikk i sterk motstrøm, men med fin sol, noe som ikke er en selvfølge lenger. Noen av oss savner Karibien rett som det er, andre synes det er like deilig med jakke på… Vi så en sel på veien, og registrerer ellers at vi nærmer oss hjemlig farvann med glass-og brennmaneter i : )  Vi trodde det skulle være lett å komme seg i butikk nå som vi er i Skottland, men de har det vært langt imellom, og nå hadde jeg brukt opp melet og kunne ikke bake mer heller. Vi måtte derfor spørre om tillatelse til å gå inn til Oban by og legge oss utenpå noen på industrikaia for å komme oss i en butikk. Morfar har bursdag i morgen, og vi må jo kunne bake kake til ham! Etter butikkturen tøffet vi ut til marinaen, som ligger på nok en ganske øde øy, med mye natur og en bautastein.