Om tro, tvil, håp og kjærlighet

Når nå turen nærmer seg med stormskritt kommer sommerfuglene i magen oftere og oftere. Skipperen føler det litt som rett foran bryllupet: Man har bestemt seg for noe man har lyst til, men likevel kiler det litt i magen fordi det er en så stor beslutning. I teorien har man fortsatt muligheten til å trekke seg, men det kommer i så fall ikke til å gå upåaktet hen. Regner med denne følelsen er gjenkjennelig hos mange. Er spent på om eller når sommerfuglene forsvinner… 

Vi tror og håper dette skal bli en flott tur, men er forberedt på og snakker mye om at det ikke bare blir rosenrødt. Å bo 5 pluss gjester sammen i en (tross alt) liten båt i ett år blir litt annerledes enn når man kan søke tilflukt på jobben eller fritidsaktiviteter for å få litt avveksling. Mange ganger har vi sagt til folk som lurer: på samme måte som man ikke skal få barn for å «fikse forholdet» dersom det skranter, skal man nok ikke dra på langtur for at turen skal ordne det som skurrer i samlivet. Heldigvis føler skipperen (og jeg tror nok at jeg har med meg kona) at forholdet vårt er robust og at kjærligheten er stor nok til at vi skal kunne hanskes med problemene som vil komme.

Vi satser på å etablere ukeplan for daglige sysler som matlaging og vasking for å fjerne noen irritasjonsmomenter. Videre gleder vi oss også til en innholdsrik tur nedover Europa slik at vi ikke bare bruker de 6 første månedene om å drømme om paraplydrinker under palmene i Karibien. Vi oppfordrer alle til å sende oss noen varme tanker i løpet av turen som også inneholder lykkeønskninger for en hyggelig tur. Dette blir også en hverdag.