Seilføring, værruting, autopilot og spiler

Atlanteren, N 16.08 W 53.00    0900 lokal tid, 1200 GMT

 

Det er kanskje noen der hjemme som lurer på hvorfor Friskus seiler såpass sakte, Friskus som til vanlig seiler så fort? For det første er dette en tur vi prøver å gjøre så behagelig og sikker som mulig. Det betyr at vi stort sett seiler med ett rev mer enn nødvendig både i storseilet og i fokken. Mannskapet ser heller ikke ut til å ha det veldig travelt med å foreslå mer seil, så det blir til at skipperen nå og da justerer litt på seilføringen.

 

En annen viktig grunn er at Friskus, som de aller fleste andre seilbåter, ikke liker seg på rett medvind eller lens på 180 graders vindvinkel. Vi må skjære litt, og hvor mye vi skjærer er avhengig av vindstyrke, bølgeforhold og rormann. Faktisk har vi ikke hatt en eneste periode siden Las Palmas der ønsket kurs har vært skarpere enn dypeste lensevinkel. Det betyr at vi har måttet seile lenger og båtfarten ikke har vært optimal. Mer eller mindre hele veien har vi altså hatt vinden så rett i hekken at vi har måttet jibbe oss nedover for å ikke komme helt ut av kurs.

 

En tredje årsak til at vi ligger bak i feltet er at vi valgte å gå så langt syd i starten, selv om raskeste vei var mer vestover. Dette var fordi skipperen ville ha en "utvei" til Kapp Verde-øyene dersom noe om bord ikke fungerte, en mulighet vi heldigvis slapp å benytte oss av.

 

Sist, men ikke minst, seiler mange av båtene rundt oss med spinnakere/gennakere i forskjellige versjoner. Vår dypeste gennaker ligger hjemme, og jeg tror egentlig ikke vi hadde klart å bruke den særlig effektivt i disse bølgene heller. Vi har med en gennaker som passer til skarpere vinkler, men i og med at disse vinklene har uteblitt har vi altså nesten ikke hatt den oppe.

 

Til å hjelpe oss med hvor vi bør seile og når vi bør jibbe har Friskus som seg hør og bør "shorecrew" hjemme, bl.a. i form av skipperens bror Vegard. Vegard er selv en erfaren og kompetent seiler, og mens vi bare kan laste ned enkle værmeldinger over satelitt-telefon, sitter han med full internett-tilgang og har fullstendig oversikt over vinden i hele Atlanteren. Dette føles trygt og godt med tanke på å ikke havne nær en storm, men også som en veldig god hjelp med nettopp timing av kursendringene. I tillegg til en generelle ARC-værmeldingen mottar vi derfor daglig en Friskus-spesifikk anbefaling for kommende døgn.

 

Ellers har autopiloten bestemt seg for å ta kranglingen ett nivå opp, og har nå begynt å motsi seg å bli slått av. Det er driverenheten, eller selve motoren som sitter koblet til rorstammen som er problemet. Jeg har jo tidligere ikke hatt særlig lyst til å begynne å skru fra hverandre denne, da man skal være forsiktig med å "reparere" utstyr som faktisk virker. Når vi kommer fra til Karibien skal vi imidlertid være såpass lenge der uten å seile de helt store avstandene, så nå har jeg bestemt meg for å gjøre et forsøk med å skru den fra hverandre når vi kommer til land. Så får vi se hva vi får ut av det før vi bestemmer oss for hva vi videre gjør med den.

 

Jeg er dessuten litt irritert på meg selv i dag fordi jeg lot meg overbevise om å IKKE ta med ekstra spiler før jeg dro hjemmefra. Vi brakk jo en spile for en drøy uke siden i forbindelse med at vi tok ut et rev om natten og spilen satt seg fast i vantet. I går brakk imidlertid også spile nr. 2 ovenfra i storseilet. Dette skjedde da rormannen mistet kontrollen i en bølge og storseilet jibbet. Vi seiler alltid med preventer, så bommen ble stående til gal side, men da vi fikk båten tilbake på kurs, jibbet storseilet tilbake og spilen knakk rundt yttervantet. Den øverste spilen var da på vei ut av spileposen, så vi tok ned storseilet for å redde den brukne spilen. Jeg håper at seilmakeren på St. Lucia enkelt kan skaffe nye spiler, så får jeg se om vi syr sammen den ødelagte spileposen selv, eller om seilet skal få seg en tur til til seilmakeren.

 

474 nm igjen, vi håper på målgang lørdag

 

Frode