Velkommen

Velkommen til Friskus-Bloggen!
Her kommer vi til å skrive litt om båten, forberedelse og alt vi opplever på turen vår!

Friskus på Skauern

Friskus på Skauern
Friskus

lørdag 30. april 2016

Vanntanken har sprunget lekk

Vi er vel fremme på Antigua, men har fått en uventet utfordring: Da vanntanken skulle fylles ble den aldri full, og vi begynte å ane uråd. Det viste seg etter hvert at den hadde sprunget lekk i påfyllingsstussen og vi hadde cirka 200 liter vann som hadde rent ut av vanntanken!
Mannskapet har absolutt vist seg som veldig gode, for alle kastet seg over utfordringen med å tømme hele rommet under køyene foran. Det resulterte i en kaosbåt. Vi måtte etter hvert finne fram elektrisk pumpe for at det skulle la seg gjøre å bli ferdige i løpet av kvelden. Terje krabbet nedi og og sugde med pumpe, tørket med håndkler og la ut bleier. Vannet har selvfølgelig også rent bakover i båten via bunnstokkene og kommet ut bade her og der.



Kaos inne


Terje på oppdrag under køyene i lugarene forut
Anthon pumper - i varmen (derfor er bildet sensurert grunnet for mye naken hud)

Kaos ute

Heldigvis er det ikke så mye som er ødelagt, for det meste sto i tette plastkasser. Det mest verdifulle var nok Øyvinds båt bygget av en makrell i tomat-boks (med papirseil). Ellers noen tegneserier og oppgavebøker. Nå er alt tatt ut til tørk og vi funderer på hvordan vi skal reparere dette. Det er stussen til påfyllingsrøret som har en sprekk, så det er bare når tanken er helt full vi har et problem.
Før dette hadde vi en strålende testseilas fra Guadeloupe i dag med flott slør hele veien. Vi fikk også tid til enda en MOB-øvelse på turen som gikk strålende og Anthon & Terje disket opp med omelett til lunsj. Vi fikk også testet den lokale rommen til ankerdram.

Inn til Antigua i turkisblått vann

Ankerdrammen er klar






fredag 29. april 2016

Fullt mannskap!

Friskus sitt nye mannskap Hans Petter fikk en rolig start på seilturen med en tur rundt Guadeloupe til Deshaies. Overgangen fra Norge er stor, med sine snøbyger i april, til deilig varme. Dessverre ble han solbrent selv om han brukte faktor 30 to ganger i løpet av første dag!


I Deshaies har vi fått tatt siste vask av båten under slik at det skal holde for hele hjemturen. Det har også blitt den siste ordentlige avslapningsdagen med tid til lesing, bading og en liten bytur. Onsdag kveld ble mannskapet fulltallige, da Anthon, Terje og Vegard ankom etter en problemfri reise. Det ble et hyggelig første møte med alle som skal være med og vi fikk til og med tid til en liten ankerdram selv om vi ikke hadde vært ute og seiltJ.
Nytt mannskap - f.v. Hans Petter, Terje, Vegard, Anthon

Torsdag har vært en travel dag med "Safety day" med full gjennomgang av båten og hvordan vi skal takle vanskelige situasjoner. Vi har hatt MOB-øvelse og heist stormseilene, utført riggsjekk og hatt evakueringsøvelse. Det har også blitt en siste tur til toppen av masten og ned igjen for å inspisere riggen. Til sist har vi toppet opp drikkevann med watermakeren. Heldigvis er alt i orden.
Vi hadde flere timers sikkerhetsgjennomgang

Klar til MOB-øvelse


MOB

Trygt om bord
Fredag setter vi kursen for Antigua og Jolly Harbour. Der venter 12 andre norske og svenske båter for "Vikingaracet", en selvarrangert miniseilas der vi seiler mer eller mindre sammen til Azorene og skal rapportere innbyrdes til hverandre en gang i døgnet. Vi skal prøve å publisere en oppdatering på bloggen hver dag (uten bilder) for de av dere som har lyst til å følge oss.


tirsdag 26. april 2016

Nytt mannskap


Det ble en vemodig avskjed på flyplassen og det var veldig rart å dra alene tilbake til båten. Det blir jo en voldsom kontrast med lyd hele tiden fra 3 barn som løper rundt til å være helt alene. Endelig har derfor alle de gamle CDene kommet til nytte. Jeg føler meg ganske sikker på at det ikke ville passe meg å seile rundt helt alene slik som mange jo velger å gjøre, og gleder meg derfor veldig til besøk.
I Friskus kan man imidlertid ikke ligge på latsiden om dagen, for alt av klær, leker og annet som tilhører barna skulle stues bort og deres tre lugarer klargjøres for storinnrykk. Samtidig har de siste innkjøpene blitt unnagjort før båten har blitt skinnende ren nedenunder. Nå lukter det Jif og Klorin i hele båten og den har neppe vært ryddigere siden vårpussen for 2 år siden. Til sist har dekk og cockpit fått seg en ordentlig ferskvannsvask.
Elise var grei og hjalp til med storhandling før hun dro hjem


Friskus klar til storinnrykk
I kveld har første nye mannskap (Hans Petter) ankommet. Hans Petter og jeg er tidligere kollegaer fra DNV og han har seilt turen før. Selv om tidsforskjellen er en utfordring når man reiser fra Norge ble det hyggelig prat i cockpiten over en øl og litt varm kveldsmat. Vi er klare for å starte på første lille tappe av hjemturen i morgen da vi skal seile rundt til den andre siden av øya. Der kommer resten av mannskapet om bord på onsdag.

søndag 24. april 2016

All good things come to an end



Etter 3 dager I marinaen på Guadeloupe (som fremdeles lukter kloakk) og besøk av motormekaniker og elektriker fant vi heldigvis ut hva som var galt med motoren; startbatteriet var ødelagt og dette påvirket også forbruksbatteriene. Vi vet ikke helt om det var er naturlig slitasje etter 5 års bruk, eller om det er mye kjøring på tomgang for å lade som er årsaken, uansett er vi veldig glade for at det lot seg fikse med kun å bytte et batteri og et laderelé. Torsdag leide Frode bil og dro til Carrefour for å handle tørrvarer til seilturen hjemover. Han kom tilbake med full bil, men det er utrolig hva man får plass til i alle stuerommene om bord. Etter at motoren var fikset på ettermiddagen tok vi bilen for å «feire» på den eneste restauranten som har matservering når vi vil spise, nemlig McDonalds…………..

Når nå alt tøy var vasket, handling unnagjort og motor fikset kunne vi få to bonusdager på svai utenfor Ile de Gosier,  øya vi dro fra i hui og hast på tirsdag. Her var det deilig å bade! Som vi har skrevet før begynner det nå å bli så varmt at det er svært ønskelig med noen avkjølinger i løpet av dagen, selv om avkjølingseffekten kan diskuteres når vannet er 30 grader :P Dessverre var det betydelig med bølger der, så neste dag dro vi til en roligere ankringsplass selv om det ikke var særlig fristende badevann der mellom marinaen og containerhavna.

"Hade Karibien". Et litt vemodig siste bad.......

Nå er vårt opphold i Karibien ubønnhørlig slutt. Vi har hatt det så fint her og opplevd utrolig mye. Det har vært mange høydepunkter, men etter en rundspørring står ukene på Barbuda, regnskogen på Dominica, snorkling på Tobago Cays, generell bading i deilig vann, og å sitte ute om kvelden i bare shorts uten å fryse øverst på lista. 
Vi tar med oss utrolig mange flotte opplevelser fra Karibien

I dag, søndag, går flyet vårt hjem. Det er 3 spente barn som gleder seg veldig til reisen, selv om vi har 11,5 timers venting i Paris. Det blir utrolig hyggelig å se igjen alle kjente der hjemme. April har ikke vært en veldig spennede måned på filmfronteb, og siden PC’en blir igjen i båten pga satelittelefontilgang, blir det ingen bloggfilm fra april. Kameraer og bloggtilgang er nå overlatt til Frode, og jeg håper å få mye tøft råmateriale og lage film av fra overfarten.  Vi ønsker Frode og det nye mannskapet en opplevelsesrik og trygg seilas tilbake, og ser fram til å mønstre på igjen i Irland i juni.

Over og ut fra Elisabeth

God seilas hjemover!

torsdag 21. april 2016

The magic is gone

Det ser ut til at avslutningen i Karibien blir litt annerledes enn vi hadde planlagt. Den siste uken har vi hatt tiltagende problemer med å få start på motoren. Tirsdag morgen oppdaget vi i tillegg at det var noe galt med ladingen til forbruksbatteriene og måtte derfor motvillig returnere fra vår siste, fine ankerplass og gå inn i marinaen i Point a Pitre igjen. I gråværet på vei inn sa Elisabeth det veldig treffende: The magic is gone!

The magic is gone-og det øsregner
I Karibien betyr marinaopphold stort sett jobb, jobb og atter jobb da det er 100 ting som skal fikses. Etter å ha byttet filter på motoren engasjerte vi straks den lokale Volvo Penta-forhandleren, men da de kom ombord startet motoren selvfølgelig prikkfritt 5 ganger på rad. De konstaterte også at ladingen fra motoren var upåklagelig, og henviste oss til et elektronikkfirma. Vi bestilte derfor dem ombord også, men de kunne kommer først 2 dager senere. I mellomtiden kom startproblemene tilbake... Returmannskapet har i parallell blitt engasjert til å skaffe reserve startmotor som de ikke hadde på lager her. Så har vi den i fall det skulle være den som er problemet.

Heldigvis er den norske Hanse-importøren som vi har kjøpt båten av flinke til å følge opp. Etter litt beskrivelse per epost har de raskt og godt kommet tilbake med koblingsskjemaer, manualer og nyttige råd. Pluss i boka der altså.

Vaskemaskinen går når konstant, både fordi det er veldig lenge siden vi har hatt ordentlig tid i marina og derfor har mye klær, håndklær og sengetøy som må vaskes. I tillegg får puter, tau, badetøy og annet seg en liten omgang da det er både strøm og vann inkludert i havneavgiften her (vanligvis er det måler både på vann og strøm). Imidlertid kommer det regnskurer kanskje 10 ganger om dagen, så det er ekstremt fuktig og varmt og tørkingen er en skikkelig utfordring. 

Friskus som tørkestativ
Silje og Elise danser på dekk i regnet
Det er i grunnen ubehagelig varmt her nå. Før vi dro trodde jeg at det kom til å bli sånn hele tiden, men i vintermånedene har det vært akkurat passe varmt og en deilig bris. Nå er det mindre vind, så det er bare shorts, men likevel siler svetten. Et par av nettene har måttet bli tilbragt ute i cockpiten for i det hele tatt få noe som helst søvn.

Vi pakker også ned alt som ikke skal brukes på returen og alt Elisabeth og barna skal ha med seg når de flyr hjem. Båten ser derfor tidvis ut som et kaos uten like. Heldigvis har vi godt med stuerom slik at vi skal få plass til både mannskapet til returen, deres bagasje, og ikke minst godt med mat og drikke for returen.
Silje hjelper til å vaske og pakke vekk jolla

Storseilet fikk seg et par småskader på sist kryssing og jeg har bevisst ventet til rett før retur med reparasjon for å kunne ta med evt. nye skader. Å demontere storseilet på Friskus er en stor jobb da spilene må skrus ut av en spesiell mekanisme og hver mastesleide må løsnes med en bolt som krever verktøy. I tillegg er det 3 reveliner og lazybag. I marinaen holder også North Sails til og etter å ha hentet seilet i dag konstaterer jeg at de leverer like bra kvalitet og service her som hjemme, bare til halv prisJ. 2 spileposer er byttet, et masteleidefeste er reparert, ytterligere vantbeskyttelse er satt på spileposene og akterliket er lappet litt på. Så skal i alle fall seile tåle tøffe forhold på returen.

Vi har også benyttet anledningen til å la den lokale kalesjemakeren forsterke lazybagen litt. Solen har tæret veldig på stoffet og sømmene på denne, og etter at barna lekte hytte i lazybagen en uke i strekk ble det litt for mye for den.

Som hjemme er også tiden kommet for selvangivelse, og vi slipper ikke unna vi heller. Med varierende nett-dekning er det imidlertid et lite prosjekt å få levert inn når man skal endre litt. Ikke akkurat det morsomste å bruke kvelden til, men nå er i alle fall begge selvangivelsene levert.

Elisabeth og barna gleder seg nå mest til å komme hjem en tur (selv om de alle sier de skulle ønske at oppholdet hadde vart lenger). Skipperen gleder seg til litt ordentlig vind i seilene, et nytt eventyr på havet og ikke minst til en guttetur med meget kompetent mannskap. Familien splittes jo nå i 4-6 uker, og det er det lengste Elisabeth og jeg har vært borte fra hverandre siden vi traff hverandre. Jeg har heller aldri vært så lenge borte fra barna. I og med at vi har klart å leve oppå hverandre i snart et år nå, skal vi nok klare alene-tilværelsen også, men litt savn blir det sikkert fra tid til annen.

Ikke bare fryd og gammen her nede nå altså, men slik er vel aldri livet, heller ikke i Karibien. The magic is gone.

onsdag 20. april 2016

Økonomi på langtur

Hva en slik tur vi er på ville koste, var noe vi lurte veldig på før vi dro. Her kommer en liten oversikt over hva som koster og hvordan forskjellige båter velger å gjøre det.

Det første man må tenke på er hva slags båt man skal dra med. Det kommer kanskje et blogginnlegg senere om dette, så skriver ikke mye mer her. Som en forutsetning videre tar jeg utgangspunkt i at det man trenger å gjøre med båten av oppgraderinger er unnagjort før man drar og at det kun er vedlikehold og reparasjoner mens man er borte.

For å starte i den gale enden: En slik tur kan koste alt fra 100 kNOK til det uendelige. Vi har møtt seilere som lever på ekstremt budsjett; aldri går på restaurant, aldri drar på turer som koster noe, kun ligger på svai og nesten ikke kjøper fersk mat. En slik tur blir selvfølgelig veldig billig, men om man ikke er ekstremt glad i bare å seile, går man kanskje glipp av noe av det som nettopp gjør en slik tur veldig fin.

For Friskus har de store utgiftspostene vært som følger:

-        Marinaleie: For båten vår har det kostet stort sett mellom NOK 300 og NOK 500 per natt, men vi har opplevd ned til 100 (Las Palmas) og opp til 1000 (Antigua). Strengt tatt må man jo aldri til marina, så det er et komfortspørsmål (Har man ikke watermaker kan man fylle vann på dieselbrygger). I Europa lå vi nesten bare i marinaer, i Karibien har vi typisk vært 1-2 netter i marina hver 2.-3. uke.

Friskus i den dyreste marinaen vi besøkte.På Antigua
-        Restaurantbesøk: Vi syns det er en viktig del av turen å smake på den lokale maten. Vi syns også det er viktig å lære barna å smake på annen mat enn det de er vant til, så det er sjelden de får barnemeny med kylling og pommes frites. Vil de ha grillet scampi, blåskjell eller entrecote, så får de det, og Mc Donald's e.l. har det i grunnen vært lite av. Med 5 stk som skal ha mat skal det da godt gjøres å komme under NOK 1000 per middag, selv uten dessert eller veldig fancy drikke (vi bestiller ofte bare vann). I snitt har vi kanskje vært på restaurant 1-2 ganger hver uke.
Silje elsker blåskjell!
Spennende sjømat fra Portugal
-        Turer og opplevelser på land: Dette er jo en post som kan variere veldig mye og enkelt kan justeres underveis. En viktig grunn til å dra på denne turen har jo vært å vise barna en annen virkelighet enn det de til vanlig vokser opp i, så vi har brukt ganske mye på denne posten.
Å svømme med rokker var dyrt men en opplevelse vi vil huske.

Disneyland Paris.Flott tur, men selvfølgelig dyrt.
-        Vedlikehold av båten: Skipperen er jo veldig stolt av sin skute og prøver å holde den "ship shape". Det betyr at en del tau og blokker må fornyes, polish og vaskemidler må kjøpes, osv. Vi har jo møtt de som ikke bruker en krone på dette på hele turen, så det er et valg man har. Vi har imidlertid utsatt opptak og bunnsmøring til vi kommer hjem, noe mange bruker NOK 10 000 på.

-        Reparasjon av båten: Dette er jo en veldig usikker post. Den kan nok til en viss grad påvirkes av hvor hardt man seiler samt preventivt vedlikehold, men det blir uansett litt usikkert. Vi oppdaget jo en sprekk i salingshornet, og med innkjøp av deler, flyfrakt, samt profesjonell rigger endte den moroa på 25 kNOK. Dette er nok ikke et uvanlig beløp for en typisk reparasjon av et eller annet underveis.
Bytte av salingshorn
-        Mat: Vanlig mat må man jo ha, men det må man jo hjemme også. I Europa var nok maten billigere enn i Norge, men i Karibien koster den omtrent det samme. Så tar vel de fleste med seg vanene hjemmefra enten det er suppe fire ganger i uken, eller biff og hummer annenhver dag. Det samme gjelder vanene med å spise lite eller mye og hvor mye mat man kaster (noe vi er ganske opptatt av).

-        Forsikringer: Vi har jo opplevd viktigheten av forsikringer, så tar ikke lett på dette! Grunnpremien for båten er på rundt 20 kNOK, men den har vi som en utgift hjemme også uansett. Videre har utvidelsen til å krysse Atlanteren kostet ytterligere 20 kNOK. Sist, men ikke minst har vi kjøpt gode reieseforsikringer for alle, og når man ganger opp med 5 kom det også på rundt 20 kNOK. Altså 60 kNOK vi håper vi ikke får bruk for.

Det som ikke har kostet noe særlig eller vi har valgt å ikke bruke penger på er:
-        Diesel: Vi trodde dette kom til å bli en betydelig kostnad, men selv med mye motorseiling og at vi ofte kjører motoren for å produsere strøm og/eller vann har dette blitt overraskende lite. Diesel er jo dessuten billigere enn i Norge de aller fleste steder. Tror ikke vi har brukt mer enn 10 kNOK.

-        Gass: (ref. tidliger blogginnlegg)

-        ARC: Dette kostet rundt 15 kNOK. Man kan selvfølgelig argumentere for at dette er unødvendige penger, men vi følte at dette var veldig god valuta for pengene for oss.

-        Klær: Det er jo ikke akkurat noe motepress i langturmiljøet, så nye klær er egentlig bare nødvendig om man mister eller har brukt opp det gamle. Når man stort sett bruker shorts, T-skjorte og sandaler er det dessuten begrenset hva man faktisk trenger.

-        Annen "shopping": Elisabeth har alltid vært flink med penger og sløser ikke på unødvendige ting. Impulskjøp av vesker, smykker, pyntegjenstander eller lignende har vært svært nedprioritert. Men bevares; om du har en million å svi av er det sikkert ikke noe vanskelig å bruke det opp…

-        Bar-regninger: Med 3 barn om bord blir det jo ikke mye uteliv på de voksne etter barnas leggetid. Heller ikke syns vi det er særlig hyggelig å drikke særlig mer enn 1-2 enheter når vi er sammen med barna. Antall paraplydrinker kan derfor telles på to hender.

-        Transport av båten hjem: Å frakte Friskus hjem på et skip + flybilletter ville koste 150-200 kNOK. Heldigvis har skipperen fått ordentlig mannskap og skipperen gleder seg veldig til å seile selvJ
-        Datatrafikk: Noen må grunnet jobbsitasjon være "online" hele tiden eller liker bare å følge med på norske nettaviser og facebook hele tiden. Vi har heller nytt "offline-tilværelsen" og heller benyttet oss av Wi-Fi når vi har vært steder som har hatt det.
Finansiering av en slik tur gjøres jo også på mange forskjellige måter. Noen velger å selge "alt" hjemme før de drar, gjøre opp gjeld og leve på de pengene man da har i banken. Andre har mer enn nok uansett og trenger verken å selge eller leie ut noe hjemme og kan likevel leve som grever. Noen prøver å jobbe litt lokalt underveis, men jeg har inntrykk av at det er veldig få og dessuten vanskelig å få noe særlig napp. Vi fikk jo heldigvis tilslag på utleie av huset før vi dro, og vi er veldig glade for å ha et hus å komme tilbake til. Videre avtalte vi avdragsfrihet på huslånet med banken slik at det bare er renteutgiften som løper hjemme. Vi valgte også å selge 1 av 2 biler, men mest fordi den ene uansett var moden for utskifting. Til sist har vi også en leilighet i underetasjen som vi leide ut. Dette planla vi skulle holde oss sånn noenlunde i balanse. Dessverre ble leiligheten sagt opp i vinter og Elisabeth og barna vil gjerne bo der i mai, så vi har ikke leid den ut igjen. Det betyr at vi har måttet bruke av oppsparte midler på slutten og må innrømme at vi ikke akkurat føler oss kjemperike (på penger) nå på slutten av turen.

En slik tur vil aldri være spesielt lurt ut i fra et økonomisk perspektiv, særlig hvis man begynner å regne med tapt arbeidsinntekt. I tillegg til utgiftene som løper hjemme har vi brukt mellom 300 kNOK og 400 kNOK (ser bort fra oppgraderinger av båten før avreise), noe vi tror et veldig vanlig nivå. Vi føler likevel at dette ble riktig for oss fordi vi returnerer til hverdagen med så mange erfaringer og minner vi aldri ellers ville fått. Vår visjon om at dette skulle bli Turen (med stor T) som familien skulle vokse på og mimre om i mange år framover ser ut til å gå i oppfyllelse, så får det ikke hjelpe om det har kostet litt.
Vi kommer til å referere til denne turen resten av livert:)

søndag 17. april 2016

Venting på Les Saints



Jeg skal innrømme at de siste dagene har føltes litt som å vente. Vente på flyet vårt som går om en uke. Men vi prøver å ikke tenke så mye på det, og nyter heller de siste dagene her i varmen, selv om noen av dagene føles litt lange nå som alle bøker er utlest.

Vi har ligget en uke på Les Saints, der vi har vært to ganger før. Der er det veldig fint, og vi har gått tur til et gammelt fort og grillet på en flott grillplass på stranden omgitt av ville høner,geiter og salamandere. Elise hadde laget deig så vi grillet pinnebrød til forrett, det var veldig godt! Vannet på Les Saints er glassklart og man ser 8 m rett ned til bunnen, man blir bortskjemt av sånt.
Vi merker at det går mot sommer her også, det begynner å bli varmere, noe som gjør at bading er en viktig del av dagen. Vi har ikke brydd oss så mye med å måle temperaturen i vannet rundt omkring, det har jo vært varmt nok uansett, men nå har vi slengt i termometeret, og det viste 29 grader.Nemlig:D Når solen har gått ned synker jo også temperaturen, men det er utrolig deilig å ta nattbad under stjernene, ofte er det også tydelig morild.
Kosestund på badeplatformen
Ettersom denne øya hører til Guadeloupe, som er Fransk, er det franske varer å få tak i her. Jeg er så heldig å ha en ivrig (stor) jollekjører om bord som kommer med ferske baguetter til frokost nesten hver dag. Inni den koselige lille byen her er det en liten kirke der Maria sitter i en båt på veggen, litt annerledes enn i andre kirker. Det er også mange kors plassert rundt omkring, gjerne på fine utkikkspunkter. Vi har gått tur i byen og vært innom det som er av souvernirbutikker, men det var ikke veldig mye som fristet.
Byen i Les Saints

Maria i båt i kirken

Barna har roet seg veldig fint om bord og ser ofte ikke poenget med å gå i land i løpet av en hel dag. Det hadde vi ikke trodd før vi dro, spesielt ikke for Øyvind som er glad i å løpe. Nå som skolen er slutt har de funnet frem alle bøkene de har med og laget bibliotek, som de ivrig låner av og leser på sengen. Selv Silje som begynner i 1 klasse i august leser mange bøker med store bokstaver. Vi har fått god tid til å spille spill, og da går det mye i Idiot, Monopol og nå til slutt Amerikaner.
Monopol-både gøy og lærerikt
 Storseilet har fått noen rifter og trenger en reparasjon derfor dro vi inn til Point-a-Pitre. Dette ble den siste ordentlige seilasen jeg og barna er med på her i Karibien. Det ble en veldig fin seilas med barn på dekk i sola og ingen sjøsyke. Elise la termometeret på bordet i cockpiten og kunne storøyd fortelle at det viste 50 varmegrader! Nå er storseilet tatt av, klart til å leveres til seilmakeren, før vi tar den siste lille uken på en øy utenfor her, og nyter det aller siste av badevann og sandstrand.
Silje og seilet



Elise i farta på fender'n