Bakgrunn for turen

Å dra på langtur er noe vi har tenkt på omtrent siden vi giftet oss i 2002, og siden har tanken modnet, sakte men sikkert. Vi hadde hatt mulighet til å ta turen da vi var bare oss to, men fant ut at vi begge heller ville ha med våre barn på turen!  Dette er noe vi vil gjøre som en sammensveisende familieopplevelse, som alle skal kunne huske og referere til resten av livet:) Vi håper det er det som blir resultatet!

Skipperinnen har lenge vært skeptisk til turen, men etter at tanken har modnet seg ferdig i 2011, har vi endret fra å snakke mer om "Når" vi drar enn "hvis"......... Grunnen til min skepsis er at det jo helt sikkert også kommer til å bli noen ubehagelige opplevelser på veien, feks dårlig vær, uhell, sykdom osv, men jeg har kommet frem til at jeg gleder meg til 95% av turen, så da får jeg klare 5% redsel!

Barna har blitt forberedt på turen fra de var ganske små. Vi har trukket frem at det blir spennende å se andre land, møte mange nye mennesker, de får lært seg/brukt engelsk, de vil lære masse som man ikke lærer på skolebenken, og vi skal ha skole ombord!

De som kjenner oss vet at vi er langtidsplanleggere, det er derfor ingen overraskelse at de fleste detaljer for turen er tenkt igjennom! Det at vi dermed er mindre vant til uforutsette og uplanlagte ting får vi se på som en utfordring vi kan lære av;)

Hilsen Elisabeth

-----------------------------------

 Skipperen har ordet:

Bilde av Frode 6 år i Friskus I

De fleste skippere har et lidenskapelig forhold til sine båter, så også i dette tilfellet. Elisabeth lurer noen ganger hvem som har førsteprioritet, og det er ikke rart med tanke på de mange forhold skipperen har hatt i årenes løp. Noen var selvfølgelig noen mer intense enn andre. Her følger en oversikt:

Friskus, Optimistjolle N-1976, 1983-1985

Denne båten ble kjøpt i 1983 av penger forært av skipperens morfar. Denne var inngangsporten til seilingen og som spesielle minner med denne båten kan nevnes pinseleirene på Fjærholmen og seiling med fetter Geir Enger rundt øya i Blindevannet.

Egon, Optimistjolle N-2450, 1985-1987

Skipperens første helt splitter nye båt kjøpt fra Winner boats i Danmark, i 80-talls blå transparent farge! Egon hadde som kjent alltid en plan, men det gikk jo ikke alltid så bra. Vestfold Cup klasse under 11 år var det store, men ble stort sett slått av Simen Doksrød, Patrik Pedersen, Stian Johansen og Pål Robbertstad.

 Surr, Optimistjolle N-2620, 1988-1989

Også kjøpt helt ny, denne gang rød transparent farge. I denne båten ble skipperen for første gang med i Norges Cup og NM og i 1989 seilte Surr EM i Nynäshamn i Sverige, en stor opplevelse.

Caroline, Targa 32, 1980-tallet-1999

Familien Karlsens turseiler var skipperens virkelige introduksjon til storbåtseiling, og i denne seilte vi utallige onsdagsseilaser i Svelvik Seilforening. Det var også med denne gangen vi «debuterte» alene med stor båt da Marius Karlsen og skipperen tok båten alene ut i Nøtterøyskjærgården som 16-åringer. Gro og Stein Karlsen var dessuten svært greie og lånte bort båten til en ukes tur i 1999 med studiekompiser. 9 gutter (+ «gjester») en uke i en 32-foter bød på minnerike opplevelser.

Friskus II, Optimistjolle N-2699, 1990-1991

Denne båten var neste helt nye båt for skipperen, men ble aldri det helt store forholdet. Skipperen og båten falt liksom aldri helt tonen. Kanskje var det den anonyme hvite fargen som gjorde utslaget, eller kanskje det faktum at det egentlig aldri fikk noe navn før Friskus II ble tildelt post mortem?  Nordisk mesterskap på Åland i 1990 var imidlertid en fin opplevelse med denne båten.

Friskus III, Europajolle N-569, 1992-1993

Europajolleseilingen ga et nytt pust i riktig retning selv om denne båten aldri ble noe stort forhold. I rosa og blå var båten en skikkelig 80-tallsoverlevning og endte nesten sine dager i Nordisk mesterskap på Larkollen etter å ha blitt rent hull i av en annen båt. Også denne båten har fått navn post mortem.

Friskus IV, Europajolle N-738, 1993-1995

En herlig båt. Kjøpt brukt av før omtalte Simen Doksrød og skipperens første forelskelse i det fantastiske materialet karbon (mast). Endelig klarte skipperen å vinne en Norges Cup og i denne båten ble det dessuten bronse og gull i lag-NM med de gode vennene i Svelvik Seilforening; Marius Karlsen, Petter Hodt Bjerke og Håkon Jelstad. Båten var også med til VM i La Rochelle, Frankrike i 1994 og Auckland, New Zealand 1995. Dessverre navngitt post mortem.

Friskus V, Europajolle NOR-810, 1995-1996

Skipperens aller mest elskede seilbåt. Innkjøpt splitter ny til Kieler Woche 1995 og den planet når ingen andre båter gjorde det. Med denne båten ble det ytterligere 2 lag-NM gull med samme gjengen. Denne båten innkasserte dessuten sølvmedalje i nordisk mesterskap etter en hard fight om gullet med seilkompis Marius Karlsen og var også med og avsluttet den aktive jollekarrieren med en hederlig 10. plass i VM på Mallorca i 1996. Rett nok hadde båten noen uker et temporært navn etter en av skipperens mange flammer, men har fått sitt ordentlige navn Friskus V post mortem.

NTNUI-ynglingen, 1997-1998

I studietiden i Trondheim ble det ofte litt flyktig med seilingen og skipperen fikk aldri de helt store følelsene for denne båten.

Lalla (I), Scanmar 33, 1998-2003

Mor og fars turseiler som ble brukt til utforsking av nye kyster med venner og kjente. Spede forsøk i Færder’n og et Skagen Race med kompiser var fine turer.

NN, Snipe, 2003

Et spedt forsøk i å få skipperens kone interessert i jolleseiling med Svelvik Seilforenings snipe ble bare som en sommerflørt å regne!

Concordia II, Bavaria 32, 2000-2004

Svigemor og svigerfars turseiler. Typisk Bavaria med alt på rull og fast propell gjorde båten best egnet til noen veldig fine sommerturer med Elisabeth og våre veldig gode venner Ragnhild Støen og Ole Martin Østbye. Det var med denne båten soving på dørken og dansing på bommen ble introdusert.

Geisha IV, Jeanneau Sun Fast 32, 2001-2002

En nydelig båt. Denne var skipperens første ordentlige møte med en turbåt rigget for ordentlig regatta. Takket være Torgeir Svendsen i Trondhjems Seilforening ble jeg introdusert for kevlarseilenes fortreffelighet, noe som sterkt bidro til at jeg i dag stort sitter igjen med gode, romantiske minner fra bartebyen.

Lalla (II), Jeanneau Sun Oddesey, 2004-

Mor og fars turseiler. Den egentlige ordentlige turen med denne båten var hjemseilingen fra Danmark da den var helt ny, siden har den fått litt stemoderlig oppmerksomhet fra skipperen (på Friskus vel å merke). Den holdes «på gress» med omsorg for rigging hver vår da båtens egentlige skipper (far) har innsett at dette tross alt er noe sønnene hans har bedre peiling på enn ham selv…

Concordia III, Bavaria 38, 2004-2010

En av skipperens lengste forhold. Båten tilhørte strengt tatt svigefar og svigermor med god kapital, men lite interesse for vedlikehold. Med en skipper med lite kapital, men stor interesse for vedlikehold ble dette en «perfect match» selv om skipperen aldri ble helt komfortabel med båtens seilmessige framtoning. I denne båten har barna satt sine første sjøbein og den har vært senter i en lang rekke seilopplevelser i Færder’n, Skagen Race og utallige ferier og andre turer. Turen gjennom Göta Kanal til Stockholm med Elisabeth, Elise, Ragnhild Støen og Ole Martin Østbye står som et udiskutabelt høydepunkt.

Magica, J-92, 2008-2009

Denne båten var eid av seilkompis Stein Frode Bulling og var en veldig morsom regattabåt, selv om TwoStar ble en særdeles lang, våt og kald opplevelse i en 28-foter. Seilmakeren Doublehanded var derimot en opptur.

 

Friskus VI, Hanse 445, 2011-

Skipperens øyesten. Endelig fikk han lov til å spesifisere en båt som både kunne fungere til turseiling og samtidig seiler fort. Båten ble hentet ny fra verftet i Tyskland i august 2011 og er senere blitt brukt til mange flotte turer med venner og familie. Den har også fått prøvd seg i noen Færder-seilaser og ikke minst TwoStar med bror Vegard Brattum og den ultimate OneStar med bare skipperen om bord. Både Friskus (som den heter i dagligtale) og skipperen gleder seg nå veldig til langtur!

 I tillegg til dette har skipperen selvfølgelig hatt sine korte forhold som mest kan sammenlignes med «one night stands». Slikt skal man jo egentlig ikke snakke så høyt om, men kan likevel ikke motstå å nevne Hollenderseilasen med familien Solbakkens nydelig Elan 40 som særdeles vellykket. Må også nevne den veldig morsomme, men ikke så helt vellykkete onsdagsseilasen om bord i Wildcard (Rainbow 42) som endte med grunnstøting utenfor Fjærholmen…