Seil og rigg på langtur

I og med at vi vet at noen lesere ikke bare er ute etter reiseskildringer, men faktisk forbereder seg til egen langtur vil jeg gjerne skrive litt om erfaringene våre med forskjellige seil samt riggen vår.

La det først være sagt: Vi har sett mange veldig enkle båter på denne turen, og det går helt fint å dra i vei med et storseil og et forseil. Det er bare et ønske om å seile mer optimalt og med ekstra sikkerhet som har gjort at vi har oppgradert fra hva båten ble levert med.

I litteraturen står det mye om seil og rigg, men jeg har funnet dette noe utdatert av to grunner:

-        Mange båter i dag tegnes som Friskus med stort storseil og liten, selvslående fokk. Mye av litteraturen henviser i midlertid til løsninger med mindre storseil og stor genoa.
-        De siste årene har det skjedd mye med materialer for seil og rigg (i kombinasjon med pris), som gjør løsninger som var uaktuelle for 5 år siden høyst aktuelle i dag.

Mye av litteraturen hevder også at langturseiling er "90% medvind". Til tross for at vi har hatt god nok tid til å vente på riktig vær har vår erfaring vært at perioder med vinden forenom tvers har vært betydelig høyere og nødvendigheten av at båten seiler godt også i disse forholdene er viktig.

Den første modifikasjonen vi gjorde på båten var å sy inn et 3. rev. I og med at storseilet er forholdsvis større enn på andre, like store båter, får man ekstra effekt av dette. Vi har brukt rev 3 MYE. På langtur seiler man ikke så aktivt og tøft som hjemme, så en ekstra margin er god å ha. Vi har både brukt rev 3 i faktisk seiling, og som støtteseil når vi motorseiler for å unngå rulling. Når det i tillegg kostet nesten ingenting (i alle fall sammenlignet med nye seil) er dette noe jeg absolutt vil anbefale til noen som er i tvil. Vi har laget til et linesystem slik at også rev 3 opereres som et 1-line system fra cockpit.

Storseilet under første heisting ved henting i Greifswald

Vi har også en mindre fokk (5-er) satt på et kutterstag med hurtigkobling. Denne har vi brukt lite, men jeg forventer at den blir mye mer brukt på returen da vi er flere keene seilere, samt forventer mer varierende vindretning. Kutterstag og kroker ble valgt fordi båten også brukes til regatta, og jeg ville ha mulighet til å ta vekk staget. For langtur fungerer denne løsningen dårlig, fordi det er såpass mye ork å finne fram seilet at det i praksis blir slik at vi i stedet ruller inne fokken litt (selv om fokken da ser helt elendig ut). Skulle jeg valgt igjen ville jeg gått for et seil med eget innsydd stag og rullemekanisme (fremdeles i samme posisjon som kutterfallet står i dag) så lenge båten skal brukes til regatta eller ferieseiling. Skulle båten bare brukes til langtur ville jeg valgt en løsning med et permanent rullesystem og vekslet mellom å rulle de to seilene helt ut og inn. 

Friskus har også 2 gennakere, hvorav den minste, flateste (A0) er med og den største, rundeste (G2) først ankommer med returmannskapet. Disse har vært en del brukt i regatta, men lite brukt på denne turen, både fordi det er litt styr å finne det fram, og fordi vi ikke ønsker å strekke grensene med barna om bord. Seilene i seg selv er veldig gode og jeg forventer igjen mer bruk på returen. Hadde vi hatt all verdens penger hadde vi kjøpt en Code 0 i laminat-duk. Den får man ekstra mye igjen for når man har en båt med liten fokk (og ingen straff for i regatta så lenge man allerede har en annen gennaker). Noen langturseilere har et slikt seil, og det er mye mer robust enn vår A0 i vanlig spinnakerduk.

A0-gennakeren i Færder'n 2014

Mange ARC-deltagere kjøper også en Parasailor. Så langt jeg kan bedømme er dette et flott seil for ARC-seilasen fordi det funker veldig godt på lens. På den annen side er det veldig dyrt, og om vi hadde hatt det om bord tror jeg ikke vi ville ha brukt det noe særlig på vår ARC-tur av samme grunner som over. Dette står altså ikke en gang på ønskelisten. 

Noe vi også har brukt mye er spribommen. Mens andre har slitt med store spinnakere har vi spridd fokken med sikring både forover, akterover og oppover, og har hatt en veldig trygg og rask seilas i medvind. Bommen kan dessuten kobles på før vi ruller ut seilet og stå på når vi ruller det inn, noe som gjør behovet for å gå foran på dekk (f.eks. på natten) mye mindre. Bommen har vi kjøpt i karbon, noe som absolutt har svart til forventningene. I og med at den er mye lettere enn en aluminiumsbom er den mye letter å håndtere, uansett hvem som skulle prøve.

Friskus med spridd fokk i Twostar

I tillegg har Friskus ordentlige stormseil (fokk + tryseil) sydd til båten. For tryseilet har vi montert en egen skinne på masten. Seilene har vi heldigvis ikke noe mer erfaring med enn at de under utprøving i havn ser ut til å være veldig riktige. Tiden da ARC krever tryseil er forbi, og med rev 3 og vår gode erfaring med det tror jeg at en stormfokk hadde klart seg.

Masten stages opp av lensetakler, kutterstag og babystag i tillegg til originalutrustningen. Dessverre har vi jo både på egen og andres båter sett eksempler på at rigger på masseproduksjonsbåter som Friskus blir ødelagt, så en slik ekstra avstivning er noe jeg absolutt vil anbefale de som vil sove godt mens man er ute og seiler.

Over alt på rigg og dekk er det dessuten gjort små forbedringer. Det blir for mye å gå i detalj om dette, men det er i alle fall viktig å ha litt tid til å prøve ut båten før man drar på tur for å gjøre slikt og ikke bare dra med båten verftet bygget…

Det fleste av våre utbedringer er gjort sammen med With Marine i Asker. De har alltid vært både hjelpsomme og kunnskapsrike og vil derfor anbefale andre langturseilere å gjøre det samme.

  

Mobiltelefon, klokke og andre ting man ikke trenger

Etter å ha vært drøye 2 måneder i Karibien begynner vi etter hvert å skli inn i rutinene man har her. Vi har lurt litt på hvorfor det er så få butikker her og også hvordan de som bor her har råd til å kjøpe det som er av mat i butikkene (som har norske priser). Etter hvert har vi skjønt at de rett og slett ikke kjøper så mye. I stedet har de et banantre i hagen, fisker litt, en geit og et par høner. Og kanskje aller viktigst: De er ikke så opptatt av å kjøpe så mye ekstra som vi gjør hjemme. Jeg tror vi har litt å lære nettopp her.

Her har jeg funnet internett og skriver mail.Før klokken stoppet ;)

Siden vi ankom har jeg byttet på 2 shorts og 5-6 t-skjorter. Legg på en solhatt, et par sandaler, og litt undertøy, så har man det man trenger. I dag hadde vi tomatsuppe med brød til middag. Egentlig helt greit det også. Det blir jo litt verre å gjennomføre dette når vi kommer hjem og ikke kan være sikre på at det er fint vær også i morgen, men skal i alle fall stå løpet ut her :)

Videre i kategorien ting man ikke trenger har telefonen min ikke virket siden Kanariøyene i november. Jeg savner den ikke. Om noen har sendt meg sms og ikke har fått svar vet dere nå hvorfor. I går stoppet armbåndsuret mitt. Jeg har ingen planer om å erstatte det heller. Skipsklokka får greie seg. Stort sett har vi jo ganske fleksibel dag uansett.

Frode

De fleste hus har eget banantre

Sånn ser ananasen ut før den kommer i butikken

Geitene er bundet, hundene er løse.......

Utforskning av Dominica

Da vi ankom Dominica i mørket etter 11 timers seilas ble vi møtt av en hyggelig boatboy som ønsket oss velkommen og viste oss hvor vi kunne ankre. Her på Dominica har båtgutta organisert seg slik at de ikke kjemper seg imellom om å «få» turistene som kommer, men at alle får guide etter tur. De hjelper til med båttaxi, og sightseeing, og når de slipper å kjempe om jobben blir de også mye roligere og vennligere (enn det har vært her før) noe som kommer alle til gode.

Neste dag startet med et morgenbad før vi tok en guidet tur på Indian River der de tok opp en scene til Pirates of the Caribbean. Det var stas å gå inn i heksehuset til «Calypso», men det så ikke helt ut som på filmen;) Nedtil elven var det noen fantastiske trær og vi fikk se på nært hold hvor flinke kokospalmene er til å spre seg. Palmen springer bare direkte ut fra kokosnøtten, uavhengig av hva det er på bakken under, og så finner røttene noe å feste seg i når planten er blitt større. Elveturen endte i en bar der vi lot være å kjøpe noen drink, da glassene ikke så helt ut som noe man ville drikke av, men noen souvernirkjeder ble det på våre venner. 

Boatboys organiserer sightseeing på Dominica

Oss voksne på "elvecruise"

Heksehuset til Calypso i Pitates of the Caribbean 2

Fin elv i fin regnskog

Øyvind, Eric og Maxim har funnet en kokosnøtt

Da vi kom tilbake til båten etter elveturen hadde vi 1 time og 15 min på oss før vi skulle bli hentet til neste tur. På den tiden klarte vi å få i alle 10 lunsj, bade, vaske opp, pakke til neste tur, og sitte klar og vente da vi ble hentet presis kl. 13. 

Neste tur gikk først oppover på humpete veier til sjøen var langt unna, og utsikten ble grønn. På Dominica er det regnskog, i motsetning til på de andre øyene, og det var svært frodig ved stien vi stoppet ved.  Vi skulle inn til et fossefall, og på veien plukket guiden kokosnøtt, timian, salvie, kakaobønne og vi så også store trær fulle av grapefrukt. På stien inn til fossen måtte vi vade over elven flere ganger, men det morsomste var der man kunne slenge seg over i en liane fra tretoppen!! Barna prøvde 4 ganger hver før de var fornøyde og guiden var lei av å ta dem imot;) Det var deilig å komme frem å ta et forfriskende bad i fossen og kulpen under, og selv om det var skygge her inne i skogen var det ikke kaldt for oss nordmenn.

Til og med Frode kunne slenge seg i linene over elven

Fin foss å dusje i!

Silje koser seg

Videre gikk turen til et papegøyereservat. Her fikk vi gått oss en fin runde mellom 2-300 år gamle trær i regnskogen, men noen papegøyer så vi ikke. Da er det greit å bruke tiden til andre ting, sånn som å ta et annerledes familiebilde. Da vi hadde satt oss i bilen og kjørt et stykke nedover igjen kom papegøyen flygende. Den var grønn og rød og fløy høyt oppe mellom trærne, så noe bilde ble det ikke. 

Kult med 300 år gamle trær i regnskogen

Vi hadde bestemt oss for at siden vi ikke har mange dagene her fikk vi kjøre litt hardcore sightseeing, og neste dag stor vi klare kl. 9 for en heldagstur rundt (nesten hele) øya. Vi hadde fått en god guide som forklarte masse om Dominica og alle blomstene og trærne vi så rundt oss. En stor forskjell fra de andre øyene er at her var det svært lite søppel, og vi fikk vite at de rydder alt de kan (unntatt bilvrak!) for å holde Zikah-myggen unna, og også generelt holde øya si pen. 

Vi fikk noen stopp der de hadde tatt opp flere scener til Pirates of the Caribbean, og det var veldig stas. Lunsjen ble inntatt på en høyt beliggende restaurant med god utsikt og fantastisk god stjernefrukt-jus. 

Flott natur på Dominica

Litt for store bølger til å bade i på Atlanterhavssiden av øya

Silje på stranda

Vi stoppet på en koselig restaurant oppe i fjellene

Eric, Nin a Charlotte og Laurent koste seg på tur

Eric og Elise med hver sin stjernefrukt-jus

Denne dagen inneholdt også tur til et fossefall, og på veien inn gikk vi forbi en fantastisk grønn fjellvegg full av planter som det dryppet ned av. Nå er vi virkelig i regnskogen. Fossen var flott og igjen ble det et forfriskende bad. 

Dagens foss å bade i

Fin sti i frodig skog

Nina Charlotte og jeg forran den flotteste regnskogsfjellvegg jeg har sett.

Den siste delen av veien fikk vi virkelig se hvordan stormen Erica i august 2015 hadde rasert veien på store områder. De hadde prøvd å reparere veien så godt de kunne, men det var mer type traktorvei enn motorvei. Det går ikke fort når man ikke kommer frem med de få maskinene man har.

Dominica har vist seg som en grønn og frodig øy med vennlige hjelpsomme mennesker. Vi er glade for at vi har fått så mye ut av dagene våre her, men nå drar vi videre til hvite strender på Les Saints.

Besøk på Martinique

Tiden på Martinique har blitt brukt til vedlikehold på båten og bursdagsfeiring av Silje.6 års dagen ble feiret med stort selskap med barna på Elessis, og har man ikke stoler ombord funker det utmerket med "putelek" i cockpiten. Alle ballongene vi hadde var blåst opp, så det var en egen ballonglugar å leke i også:)

Frode og Øyvind fikser det meste

Silje 6 år har fått Frost effekter!

Bursdagsselskap med puteleken

Det var et gledelig gjensyn med våre gode nabo-venner fra Asker på Martinique. Etter en rolig dag ved bassenget hadde vi leid bil og kjørte rundt på øya. Vi besøkte noen fine strender og fant et stor tre med lianer vi kunne slenge oss i. Vi  så gedigne bananplantasjer, og så tydelig at påvirkningne fra Frankrike hadde gjort Martinique til en effektivt jorbruksøy, i motstning til de andre øyene vi har vært på. Besøk i en botanisk hage med masse forskjellige palmer og romdestilleri fikk vi også med oss. Vi byttet på hvilke barn som satt hvor, og i motsetning til ellers var det ingen krangling i baksetet!!

En flott strand på Martinique

Leking i lianene

Eric Maxim og Marius syntes det var veldig stas å se bananpalmer

En liten hvil i botanisk hage

Så var dagen kommet for at vi skulle øke Friskus sin besetning til 4 voksne og 6 barn for en ukes tid. Det var noen spente matroser som ble hentet i jollene og kjørt om bord i Friskus. Etter å ha blitt litt kjent i båten, satte vi kursen ut fra Le marin og forbi Diamanten. Det ble en herlig seilas med mye skravling på dekke og supergod stemning. Våre norske venner syntes det var fantastisk med shorts og T-skjorte, og da vi i tillegg så en flyvefisk var dagen allerede perfekt.

Seilas forbi Diamanten

Vi la til i Grand Anse og fikk endelig tatt oss et bad!  På kvelden, etter mørkets frembrudd, hørte vi plutselig et helikopter komme veldig nærme oss med søkelys, før en nødrakett ble avfyrt inni bukta vi lå i! Vi slo på VHFen på kanal 16, og hørte at en liten seilbåt hadde mistet festet (og motor) og drev innover mot fjæresteinene. Ytterligere 2 nødraketter ble avfyrt, før helikopteret fant frem til riktig båt. Etter hvert var det tydeligvis flere i bukta som hadde skrudd på VHFen og kom til med joller, og det endte med at 6 joller fikk dratt båten bort til en bøye og helikopteret dro igjen. Vi har ikke helt skjønt hvorfor noen ringte etter helikopter hjelp i stille vær inni en bukt med masse bebodde båter rundt, men det er i hvert fall godt å vite at det også her finnes redningshelikopter som kommer om man roper.

Dagen etter ble det først bading fra båten og friskusskole før de som ville tok på dykkemasker for å svømme inn til stranden.  Jeg gledet meg veldig til å vise gjestene våre verden under vann, og jammen fikk vi ikke uttelling på første tur. Da jeg og Eric snorklet innover så vi plutselig to store skilpadder som beitet nede på bunnen! Det var selvfølgelig en stor opplevelse for en liten gutt, og veldig morsomt at vi traff på dem akkurat da. På neste snorkletur var vi 6 personer, og vi så koraller og masse fargerike fisk. Det skal nevnes at det kom en del kraftige regnbyger disse dagene, så det ble ikke noe soling på dekk, men det tar vi igjen senere! 

Flittige elever på Friskusskolen. Det blir mye turbok disse dagene!

Neste dag skulle være Seiledagen på våre venners feie, og vi skulle helt til nordenden av Dominica. Som nevnt før er seiltids det samme som spilletid om bord, og det var noen sært ivrige barn som hadde gledet seg til å «Linke» med Nintendo DSene  sine! Etter hvert ble den ene grønnere enn den andre, så spillingen ga seg fort, og de fikk kjenne litt på hvordan Elise hadde hatt det i 3 uker over Atlanteren. De synes hun hadde vært tøff. 

Da vi kom ut i de store bølgene mellom øyene beit fisken. Den var sterk denne gangen også, og kjempet veldig, og da den hoppet et stykke bak båten så vi at det var en ny Mahi Mahi vi hadde fått. Da vi til slutt fikk den om bord var alle litt slitne, men gleden var stor da vi målte fisken til 103 cm, dvs større enn den vi hadde fått over Atlanteren. 

Maxim holder den store fisken

Det var den største fisken Laurent hadde fått også

Elise får Rastafletter

Barna må hjelpe til. Her har Team E laget sjokoladefondant til dessert.NAM!

Januarvideo

Som en liten balansering til denne ( idylliske-, paradisiske-, skryte-) januarvideoen, anbefaler jeg dere også å lese innlegget fra Camilla på Live Edge. Det gir en ærlig og fin balansering av hvordan livet ombord kan være.


Bloggfilm Januar from Elisabeth Brattum on Vimeo.

Cruise i Karibien

Vi, farfar og farmor, har nettopp kommet hjem etter en strålende reise og et fantastisk cruise ombord på SY Friskus.   Det er stor forskjell på masseturisme på et stort cruiseskip og den ekte opplevelsen på egen kjøl.  I tolv dager seilte vi sammen med familien mellom karibiske øyer, fra Grenada i syd og nordover til St. Lucia.  Friskus hadde allerede seilt fra St. Lucia til Grenada og møtte oss i Prickley Bay.  På veien dit hadde de besøkt flere steder og gått opp løypa slik at de kunne vise oss de aller fineste stedene og presentere de flotteste opplevelsene på vår vei nordover.

Opplevelsen av klimakontrastene var stor.  Vi reiste fra minus 14 grader i vinterkalde Norge til pluss 26-30 grader i Karibien.  Det føles alltid godt å møte den varme sommerlufta med en gang flydøra åpnes, og ubeskrivelig å kunne gå i shorts og t-skjorte døgnet rundt.  Friheten og opplevelsen av å bruke 2 sekunder fra lugaren til badeplattformen kjentes herlig.  Vi badet sent og tidlig.  Elise, Øyvind og Silje boltret seg i vannet.  De 2 eldste gjorde stilige stup fra rekka og Silje trente iherdig på det samme.  Dessuten lærte hun seg å stå på hendene i vannet.  Slikt imponerer en farmor som ikke tør å hoppe engang!

En del av oppholdet er allerede beskrevet i tidligere blogginnlegg fra Elisabeth:  feiring av Øyvinds bursdag, fisking, strandhogg m.m.  De karibiske øyene består av flere selvstendige land, så vi måtte sjekke ut og inn og heise og fire gjesteflagg.  Friskus lå da på svai mens Frode tok jolla inn til det lokale toll/passkontor og ordnet formalitetene. Dette kunne ta sin tid.  De lokale har et annet forhold til tid enn oss.  Dersom f.eks. bensinpumpa skulle åpne kl. 10 kunne det gjerne hende at det skjedde en time senere!  Frode taklet dette beundringsverdig, Ole Jonny kjente blodtrykket stige!

Også på denne turen fraktet vi med oss norske varer og reservedeler, bl.a. et nytt ledd mellom mast og bom.  Da vi kom til Bequia var sjøen så rolig at det passet å bytte denne delen.  Selvfølgelig passet ikke det ene bolthullet.  Frode og Ole Jonny tok da jolla til land på jakt etter Mr. Fixman.  Da de sporet opp hans verksted var det dessverre stengt for helgen.  Akkurat da kom Mr. Fixman tilfeldigvis forbi, låste opp verkstedet og boret velvillig et større hull.  Snakk om flaks!

Vi var i land flere steder og fikk et inntrykk av boligstandard, matvaretilbud, miljøstandard, sikkerhetsregler, tempo m.m.  Sett med norske øyne var det store forskjeller fra vår standard, men ingen nød.  Folk virket blide og tilfreds, ubekymret for morgendagen.

Passaten blåste uavbrutt, morgen og kveld, dag og natt.  Hele tiden fra øst, - perfekt for seiling.  Vinden var overraskende kraftig, men samtidig «redningen» i den rå og varme lufta.  Med full gjennomtrekk i lugaren ble nattelufta brukbar, men vi skal ikke stikke under en stol at vi etter hvert lengtet litt etter kalde vinternetter under dundyna.

Vi møtte flere andre norske båter som også nøt livet i Karibien etter Atlanterhavskryssingen.  Det var selvfølgelig hyggelig for både store og små.  Det sies at nordmenn treffer vi over alt i verden, men at vi gikk rett på et par vi kjenner fra Svelvik, mens vi vandret langs strandpromenaden på Bequia, var et utrolig sammentreff.

Dagliglivet om bord på Friskus hadde funnet sin form.  Elisabeth og Frode forteller at dagene går fort fordi det faktisk er mye som skal gjøres.  Det har vi sett og opplevd på nært hold.  Faste måltider tar sin tid, og ikke minst å handle mat.  Elisabeths bakeri har stor produksjon, vaskemaskinen går trutt når båten har landstrøm, watermakeren skal kjøres (for øvrig utmerket vann) og Friskus-skolen skal fungere.  Farfar var innleid vikarlærer for Øyvind i stavskrift, Elise løste sine oppgaver i matte og naturfag og Silje var imponerende iherdig i alle fag.

Dette var vårt tredje og siste besøk hos langturseilerne våre.  Vi er takknemlig for god mottagelse og gjestfrihet.  Spesiell takk til Øyvind for at han lånte bort lugaren sin til oss i så mange dager.  Vårt inntrykk er at familien Friskus er glad og fornøyd og nyter sitt eventyr.

Takk for oss.

Farfar og farmor