Rigg og seil i boks

Skrevet av Frode

 I og med at skipperen har seilt siden guttedagene er kanskje seil og rigg noe av det som står hjertet nærmest om bord på Friskus. Det er derfor et uendelig antall timer som har blitt brukt på å tenke ut og prøve hva som er det mest fornuftige oppsettet på rigg og seil for Friskus. Utfordringen har vært stor i og med at båten både skal utrustes for langtur, brukes litt til regattaer (også shorthanded) og  dessuten at sikkerheten er ekstra viktig i og med at vi seiler med barn om bord.

 

Med hjemmehavn i Leangbukta (Asker) falt valget på With Marine som leverandør av seil og rigg, noe som har vært utrolig bra. Christen With og Pål Berntsen har bidratt med et utall råd og vært en veldig god diskusjonspartner for å finne de beste løsningene. I utgangspunktet var dessuten båten levert med North Sails.

Som standardbåter flest var ikke båten i nærheten av å være bra nok på rigg og seil. Den første avgjørelsen som ble tatt var derfor å oppgradere fra standardseil til «performance» seil. Dette har skipperen ikke angret et sekund på; når det kommer en rosse sørger de formstabile seilene for at båten går framover og ikke bare til siden. 

Hanse sto selv for den neste oppgraderingen: Skinne på masten med vogner med kulelager. Dette kombinert med en elektrisk vinsj gjør det enkelt å heise storseilet. Uten dette tror jeg det ville blitt en svært strevsom opplevelse å prøve å få duken opp! Vognene trenger dog en runde med ferskvannsslange en gang i mellom for å rulle ordentlig. 

Fallet levert fra Hanse var derimot ikke særlig bra, så strekkfast fall ble levert av With Marine. Det funker bra så lenge fallet står på vinsjen, men siger litt i avlasteren, til tross for at vi har lagt inn ekstra kjerne i fallet akkurat der det fester i avlasteren. Med tid og stunder skal vi derfor bytte til 2:1-fall… Det opprinnelige fallet er beholdt som reservefall og bomløfter, selv om rod-kicken egentlig gjør bomløft litt overflødig.

Storseilet har vi tatt inn på seilloftet og fått sydd inn et 3. rev og ekstra forsterkninger på spileposene (som gnager mot vantene på lens). Foreløpig har vi imidlertid ikke hatt behov for 3. rev, bortsett fra på turen hjem fra Tyskland da båten var ny, og da hadde vi det jo ikke. Er likevel overbevist om at dette blir bra når langturen kommer.

Å trimme et storseil med et skjøte festet på hyttetaket og midt på bommen er en bortimot umulig oppgave. Et voldsomt antall engineeringtimer ble derfor svidd av for å finne en fornuftig løsning med løygang av skjøtefeste bak på bommen. With Marine stilte med en sterk webbing for feste av en dobbeltblokk bak på bommen og deler til selve løygangen. Utfordringen var videre at det ikke var noe hold i dekket, at tilgang under var tilnærmet umulig og at løygangen ikke skulle være en for stor «snubletråd» for de om bord som egentlig er mer opptatt av å bade. Løsningen ble lange stag, et 60 cm langt bor og en brakett mellom akterlugarene. Etter utallige timer i krøkete stillinger og en del stygge ord ser løsningen ut til både å fungere funksjonelt slik vi håpet og dessuten tåle de store kreftene. Har nå full kontroll på akterliket. 

Den første vinteren tok vi også masten inn på With sitt verksted for diverse småjusteringer, bl.a. satt vi på en skinne til tryseil. Det er litt fram og tilbake hvor vidt ARC-arrangørene krever tryseil eller ikke, men skipperen er opptatt av at ting skal funke og å ta storseilet av bommen i noe mer enn 3 m/s anses som en umulig oppgave. Tryseilet kan nå settes ved dekk og ligge klart i pose til det eventuelt heises, uavhengig av storseilet. Har dessuten en tanke på Shetland race når vi kommer tilbake og da må man ha et slikt seil. Skipperen er kjempefornøyd!

Rulleforseilet (3-er) levert av Hanse fungerer OK som rulleforseil, men er selvfølgelig sydd som et kompromiss-seil. Det betyr blant annet at det er for lite og for flatt for virkelig god fart i lite vind. Mange båtkroner ble derfor investert i en 3DL-genoa (1-er) som har maksstørrelse. Denne blir nok ikke med på langtur, men er et flott regattaseil. I mellomvind holder Friskus følge med de mer «store gutta», men i lite vind er det fortsatt litt lite trøkk i skuta. Med tid og stunder får skipperen ønske seg også en litevindsgenoa. Motsatt, i mye vind, er det vanskelig å få rulleforseilet flatt nok. Selvslåermekanismen til Hanse er riktig nok smart, men har måttet modifisere skjøtingen med mulighet for direkte skjøting, noe som nesten gjør løsningen 100%. Også forseilet har blitt tilgodesett med ett ordentlig, strekkfast fall så seilet ikke blir så dypt. På slør skjøter vi dette seilet gjennom barberhalblokkene, og da står det fint på de kursene også. Rulleforseilet har fått et eget trekk til å ha over når det ikke er i bruk, så da håper vi det også er litt igjen av det etter et år i tropesol.

En seilbåt uten spribom må enten seile mot vinden hele tiden, gå for motor i medvind, eller bare seile med storseil, noe som ikke er aktuelt for Friskus. Dette ble derfor bestilt tidlig. Friskus har én sterk fordekksgast en gang i mellom, spribommen må derfor være lett håndterlig, og noen ekstra båtkroner ble derfor lagt i en karbonbom (som veier halvparten av en aluminiumsbom). I tillegg monterte With Marine på en skinne foran på masten slik at bommen kan være festet i en ende hele tiden og dessuten stues bort på en fornuftig måte. Dette fungerer utmerket.

Å seile med rulleforseilet delvis innrullet i alt annet enn på lens får skipperen til å gråte, og allerede på turen hjem fra Tyskland erfarte vi at den var for stor når det virkelig begynte å blåse. Tidlig bestilte vi derfor en mindre fokk/hardtværsfokk (5-er) i tykk Dacron som tåler det meste. Først ble den sydd til å settes på rulleforstaget, men den er senere sydd om til å settes på et kutterstag med kroker (mer om dette senere). Fleksibiliteten blir dermed større, både i regatta der det blir lettere å bytte seil med lite og/eller utrenet mannskap, og på langtur der vi bare kan rulle inn rulleforseilet uten å ta det ned og heller sette fokken på kutterstaget. 

Kutterstaget lagde vi feste til i masten allerede da den var inn på With sitt verksted den første vinteren. Videre måtte vi lage en skikkelig solid forankring i dekket hvor kreftene blir overført til et helt tverrskott som er innlaminert i skroget. For at båten fortsatt skal kunne brukes til regatta valgte vi en avtagbar løsning med en hurtigkobling/strammer. Når staget ikke er i bruk kan vi da feste det i dedikerte fester på sprederne og mot dekk, så er det ikke i veien. 

På kutterstaget kan vi også feste stormfokken. Det er jo en fordel å få denne litt nærmere masten, både med tanke på sikkerhet ved heising, men også for å konsentrere rotasjonskreftene nærmere masten. Har ikke prøvd denne ennå, det blir en av sommerens prosjekter. 

For å motvirke kreftene i kutterstaget har vi montert lensetakler til skipperens brors store fortvilelse. Planen er å ha disse på bare på lange strekk og/eller når vi vet det blir veldig tøft vær (de hektes enkelt ut og inn av masten i toppen), og kan stues på samme måte som kutterstaget langs sidevantene. I og med at Friskus har litt størrelse har vi valgt å montere separate avlastere og bruk av vinsj for å få strammet ordentlig. Med strekkfast tau har vi unngått wire for lensetakler. Skipperen tenker nå kutterstag og lensetakler er en ekstra sikkerhet om noen av den opprinnelige stående riggen skulle gi etter.

Å seile spinnaker med noe annet enn et fulltrent mannskap på en såpass stor båt ble tidlig strøket fra listen, så jakten på en god gennaker startet fort. Den første gennakeren ble derfor sydd for å kunne seile så dypt som mulig (i stedet for spinnaker). Med nesten 150 m² duk ser vi det ikke som noe nederlag å ty til en strømpe når vi setter og berger den og det fungerer utmerket. Faktisk er noen av de deiligste stundene om bord for skipperen når Friskus seiles alene og gennakeren fortsatt kan settes! Litt i kombinasjon med et litt lite rulleforseil har vi imidlertid erfart at skarpe slørevinkler blir en utfordring da gennakeren da bare drar båten sideveis og ikke framover og rulleforseilet ikke gir kraft nok. Skipperens julegave 2013 ble derfor en gennaker til som er sydd for skarpere vinkler. For å tåle litt mer juling er den sydd i noe sterkere duk enn den første. Den er også litt mindre og vi regner med å ta med bare denne på langtur da en slik reise har større fleksibilitet til å justere kursen enn når man seiler på en regattabane. 

Under Twostar 2013 røk gennakerfallet i toppen og hele greia deiset i Skagerak i 12 m/s. Ved et under fikk vi greiene om bord igjen uten skader, men lærte da at vi burde ha et ekstra fall klart. Har derfor modifisert med dobbelblokk og dobbel fallføring oppe og fall med kule på slik at det ikke gnager så voldsomt. Så får vi håpe at vi aldri får bruk for dette fallet igjen bortsett fra til å heise opp jolla på dekk når vi ligger i havn…

Ett drøyt år før avreise er dermed skipperen trygg på at Friskus sin rigg og sine seil er klar for krysning av dammen. Skal bare ta en siste kontroll til høsten for sikkerhets skyld.