Skipperens første dager

Skipperen har lest mye om langturseiling de siste årene, og mange skriver om at langturseiling egentlig bare er å mekke båt et sted det er mye varmere… Det stemmer foreløpig ganske godt, bortsett fra at det ikke er så varmt da.

Vi hadde ikke kommet ut av båsen i Leangbukta før vi konstaterte at autopiloten Aurora ikke fungerte som den skulle og skipperen så allerede for seg å måtte utsette avreise til mandag etter at elektronikkleverandøren var tilbake på jobb. Heldigvis klarte vi med et par re-starter og en rekalibrering  å få den i gang igjen. Heldigvis ser den nå ut til å være helt frisk. Vi hadde problemet den første sesongen også, så vet at dette utløses når instrumentene slås av på feil måte (noe vi hadde gjort i Leangbukta). Så da gjelder det bare å huske på det på veien videre.

Vel ute i Skagerak var skipperen akkurat så gira som jeg trodde på forhånd. Ekstra gøy var at vi seilte tvers gjennom Twostar-feltet som var på vei inn til målgang og hilsen ble overbragt over VHF samt hyggelig prat med årets vinner som er godt kjente av Friskus. Gratulerer til First Lady med Magnus Tvete og Are Eklund om bord!

Skagerak viste seg dessverre ikke fra sin beste side med to sett gamle bølgesystemer og ett nytt, så det gikk ikke så lang tid før 4 av 5 var halvgrønne i ansiktet. Skipperen ble ikke grønn før han måtte krabbe inn i det bakerste rommet, aktenfor akterlugarer. Vi oppdaget nemlig en lekkasje, og lurte på hvor den kom fra. Heldigvis klarte vi å lokalisere den og den stammet fra monteringen av Duogen (som ble montert bare en drøy uke før avreise). Vi konstaterte at det ikke var kritisk, så vi lot det stå til og seilte til Skagen før vi prøvde på reparasjon. Da måtte vi imidlertid tømme 40-50 liter vann.

I Skagen ble slangemenneskeegenskapene satt på prøve da lekkasjen skulle tettes: I bakkant av eksosrøret (som også har sjøvann i seg) var det boret et hull samtidig med at hullet til Duogen-ledningen skulle gjennom akterspeilet. Den minste kone trepluggen ble funnet fram og behørlig festet med mange runder tape. Foreløpig ser det etter en ny etappe tørt og fint ut, men diskuterer permanent reparasjon med Holmen Yachtværft. De var raskt på pletten og ville gjerne rydde opp i det de hadde forårsaket. Elisabeth håpet av båt-trekkspillet innkjøpt for turen hadde tatt kvelden allerede ved første saltvannsgjennomskylling, men med god tørk tror jeg det også overlevde!

Her på Samsø syns vi plutselig det luktet så voldsomt fra vaskemaskinen og skjønte ikke hvorfor. Etter en stund oppdaget vi at det slett ikke var vaskemaskinen, men bokstavelig talt 5 cm kloakkvann på badegulvet foran forårsaket av en tett septiktank med tilbakeslag gjennom doen. Av en eller annen grunn hører det visstnok til skipperens plikter også å tørke opp slikt, og i skrivende stund grubles det på taktikker for å få tanken tilbake til normaltilstand. Heldigvis har vi bitt oss merke i et mantra fra en annen langturseiler om at "det er bedre å ha to små enn en stor". Dette gjelder også for doer, så inntil videre får vi klare oss med den ene doen mens den andre fikses.

Mye mekking altså, men egentlig akkurat som forventet. Selv om det kanskje høres rart ut nytes de første dagene til fulle og det er helt topp å være på langturJ.