Kameltur og niqab

Et av hovedpoengene våre med å dra til Marokko istedenfor Madeira, var å kunne oppleve noe helt annerledes enn det vi kommer til å se resten av denne seilturen. Vi har nå kommet til Agadir, etter en seilas på to døgn fra Mohammedia. Turen gikk fint, men kun for motor, så det føltes veldig stille da vi endelig kunne skru motoren av da vi kom inn i 05-tiden om morgenen. Det var veldig spesielt å ankomme Agadir i mørket, for her blir hele fjellsiden lyst opp av arabisk skrift, og vi har blitt fortalt at det betyr «Velkommen til Agadir». Marinaen her er fin, det er vann og strøm på én av bryggene, men moloen er ikke så stor, så det er mye svell. Rundt marinaen er det et fint boligstrøk, og flere dyre butikker og restauranter. Vi har derfor holdt oss mest i båten;) Vi har hatt følge med SY Finn hele veien, og de klarte å finne ut at her var et flott svømmebasseng til bruk for bla marinaens gjester. Slett ikke verst med en dag ved bassenget etter 2 døgn i sjøen.

Denne fjellsiden er prydet med lysende skrift ved innseilingen til Agadir.

Så var dagen endelig kommet for kameltur. Etter noen timer med Friskusskolen, der dagens naturfagstimer var om ørken og kameler, ble vi hentet i en gammel Skoda av en veldig blid mann presis kl 14 som avtalt. Her er det bare å legge bort alle norske tanker om barnesikring og annen sikring. Er det plass går det bra, og det var tross alt bilbelter der! Etter å ha kjørt ut på landsbygda, blant annet igjennom «Banana Village» stoppet han plutselig på noe som lignet på en øde busslomme. Hm, dette var da litt merkelig tenkte vi, men mannen pratet og pratet på godt engelsk, og plutselig kom 3 stooooore og høye kameler gående. Eller dvs det viste seg jo å være dromedarer, for de hadde bare en pukkel under salen.

Kamel eller Dromedar? En opplevelse var det uansett!

 Det var med svært skrekkblandet fryd barna satte seg opp på kamelen. Øyvind og Elise red sammen, og Silje satt med meg første del av turen. Når en kamel reiser seg opp reiser den rompa først, det er derfor viktig å holde seg godt fast og lene seg bakover, ellers  blir det en kort tur. Heldigvis kom alle seg trygt av gårde, nedover mot stranden.

Skrekkblandet fryd når kamelen reiser deg

Det var mange på stranden i dag. Vi passerte mellom barn som spilte fotball, så på alle surferene, familier på søndagstur, og alle de, for oss svært uvante bekledningene for kvinner. En ting er nå å ha på heldekkende plagg i byen, men å vasse rundt i bølgene totalt tildekket fra topp til tå blir litt vrient å forklare for barna. «Hvorfor har damen på seg alle de klærne når mannnen ved siden av har shorts og t-skjorte?»»Blir det ikke veldig varmt for henne?» «Kan hun se noe inni der, eller er hun blind?» Mamma, hvordan kan du vite at det er en dame» «Hvorfor velger damen å ha på seg sånne klær?» Ja,ja vi prøvde å svare så godt vi kunne, men en leksjon i kulturforståelse og toleranse ble det i hvert fall.

Dame i niqab og mann i shorts.......

Da vi hadde ridd langt, og lenger enn langt, ja det føles faktisk sånn etter en times tid på kamelryggen, kom vi til enden av stranda. Her fikk vi gå av for å ta noen bilder med kamelene. Guidene var også veldig behjelpelige med å ta bilder og video hele veien, så vi har mye bildemateriale å velge i.

Familien Brattum på høsttur i oktober!

Silje i salen.

Guidene var svært behjelpelige med bilder

Så var det opp på kamelryggen igjen, vi byttet om litt på hvem som satt sammen, og gikk mot den tørre lille skogen som var der. Her så vi kaktuser og trær som hadde vokst sammen til kratt, og Øyvind ville helst laget seg en liten trehytte her. Kamelen jeg og Øyvind satt på stoppet opp for å ta seg noe å spise av en busk, noe som skapte mye latter og enda flere spørsmål. 

Nam, den busken var grønn og god!

Da vi (endelig) kom tilbake til utgangspunktet var vi alle ganske møre i ryggen og ridemusklene, og det var deilig å sitte på ekte plaststoler igjen. Her fikk vi servert ekte marokkansk te og kake, og det smakte godt, det, hadde det bare ikke vært for at vi så hvordan oppvasken ble gjort i den lille hytta på stranden. Det var nok greit at svigermor ikke var med og spis middag her…. Turen vår skulle også inneholde grillmiddag, og vi var svært spente på hva vi ville få servert. Vi trengte ikke å være nervøse lenge, for det tok ikke lang tid før det kom et fat med nygrillet kylling, salat og brød. Det eneste bestikket vi vikk var en skje hver(vasket opp på samme måte som alt det andre), så her var det bare å spise mest mulig med hendene, og satse på at immunforsvaret vårt faktisk er såpass bra som vi tror det er. Maten smakte godt, og etter å ha fått et fat med lokal frukt til dessert ble vi kjørt tilbake til marinaen igjen. Så gjenstår det bare å se i morgen, hvor hysteriske vi skal være neste gang vi får servert noe utenfor de norske hygienestandardene ;)

Jeg tørker av de glassene en ekstra gang, jeg.......