Cruise i Karibien

Vi, farfar og farmor, har nettopp kommet hjem etter en strålende reise og et fantastisk cruise ombord på SY Friskus.   Det er stor forskjell på masseturisme på et stort cruiseskip og den ekte opplevelsen på egen kjøl.  I tolv dager seilte vi sammen med familien mellom karibiske øyer, fra Grenada i syd og nordover til St. Lucia.  Friskus hadde allerede seilt fra St. Lucia til Grenada og møtte oss i Prickley Bay.  På veien dit hadde de besøkt flere steder og gått opp løypa slik at de kunne vise oss de aller fineste stedene og presentere de flotteste opplevelsene på vår vei nordover.

Opplevelsen av klimakontrastene var stor.  Vi reiste fra minus 14 grader i vinterkalde Norge til pluss 26-30 grader i Karibien.  Det føles alltid godt å møte den varme sommerlufta med en gang flydøra åpnes, og ubeskrivelig å kunne gå i shorts og t-skjorte døgnet rundt.  Friheten og opplevelsen av å bruke 2 sekunder fra lugaren til badeplattformen kjentes herlig.  Vi badet sent og tidlig.  Elise, Øyvind og Silje boltret seg i vannet.  De 2 eldste gjorde stilige stup fra rekka og Silje trente iherdig på det samme.  Dessuten lærte hun seg å stå på hendene i vannet.  Slikt imponerer en farmor som ikke tør å hoppe engang!

En del av oppholdet er allerede beskrevet i tidligere blogginnlegg fra Elisabeth:  feiring av Øyvinds bursdag, fisking, strandhogg m.m.  De karibiske øyene består av flere selvstendige land, så vi måtte sjekke ut og inn og heise og fire gjesteflagg.  Friskus lå da på svai mens Frode tok jolla inn til det lokale toll/passkontor og ordnet formalitetene. Dette kunne ta sin tid.  De lokale har et annet forhold til tid enn oss.  Dersom f.eks. bensinpumpa skulle åpne kl. 10 kunne det gjerne hende at det skjedde en time senere!  Frode taklet dette beundringsverdig, Ole Jonny kjente blodtrykket stige!

Også på denne turen fraktet vi med oss norske varer og reservedeler, bl.a. et nytt ledd mellom mast og bom.  Da vi kom til Bequia var sjøen så rolig at det passet å bytte denne delen.  Selvfølgelig passet ikke det ene bolthullet.  Frode og Ole Jonny tok da jolla til land på jakt etter Mr. Fixman.  Da de sporet opp hans verksted var det dessverre stengt for helgen.  Akkurat da kom Mr. Fixman tilfeldigvis forbi, låste opp verkstedet og boret velvillig et større hull.  Snakk om flaks!

Vi var i land flere steder og fikk et inntrykk av boligstandard, matvaretilbud, miljøstandard, sikkerhetsregler, tempo m.m.  Sett med norske øyne var det store forskjeller fra vår standard, men ingen nød.  Folk virket blide og tilfreds, ubekymret for morgendagen.

Passaten blåste uavbrutt, morgen og kveld, dag og natt.  Hele tiden fra øst, - perfekt for seiling.  Vinden var overraskende kraftig, men samtidig «redningen» i den rå og varme lufta.  Med full gjennomtrekk i lugaren ble nattelufta brukbar, men vi skal ikke stikke under en stol at vi etter hvert lengtet litt etter kalde vinternetter under dundyna.

Vi møtte flere andre norske båter som også nøt livet i Karibien etter Atlanterhavskryssingen.  Det var selvfølgelig hyggelig for både store og små.  Det sies at nordmenn treffer vi over alt i verden, men at vi gikk rett på et par vi kjenner fra Svelvik, mens vi vandret langs strandpromenaden på Bequia, var et utrolig sammentreff.

Dagliglivet om bord på Friskus hadde funnet sin form.  Elisabeth og Frode forteller at dagene går fort fordi det faktisk er mye som skal gjøres.  Det har vi sett og opplevd på nært hold.  Faste måltider tar sin tid, og ikke minst å handle mat.  Elisabeths bakeri har stor produksjon, vaskemaskinen går trutt når båten har landstrøm, watermakeren skal kjøres (for øvrig utmerket vann) og Friskus-skolen skal fungere.  Farfar var innleid vikarlærer for Øyvind i stavskrift, Elise løste sine oppgaver i matte og naturfag og Silje var imponerende iherdig i alle fag.

Dette var vårt tredje og siste besøk hos langturseilerne våre.  Vi er takknemlig for god mottagelse og gjestfrihet.  Spesiell takk til Øyvind for at han lånte bort lugaren sin til oss i så mange dager.  Vårt inntrykk er at familien Friskus er glad og fornøyd og nyter sitt eventyr.

Takk for oss.

Farfar og farmor