Seil og rigg på langtur

I og med at vi vet at noen lesere ikke bare er ute etter reiseskildringer, men faktisk forbereder seg til egen langtur vil jeg gjerne skrive litt om erfaringene våre med forskjellige seil samt riggen vår.

La det først være sagt: Vi har sett mange veldig enkle båter på denne turen, og det går helt fint å dra i vei med et storseil og et forseil. Det er bare et ønske om å seile mer optimalt og med ekstra sikkerhet som har gjort at vi har oppgradert fra hva båten ble levert med.

I litteraturen står det mye om seil og rigg, men jeg har funnet dette noe utdatert av to grunner:

-        Mange båter i dag tegnes som Friskus med stort storseil og liten, selvslående fokk. Mye av litteraturen henviser i midlertid til løsninger med mindre storseil og stor genoa.
-        De siste årene har det skjedd mye med materialer for seil og rigg (i kombinasjon med pris), som gjør løsninger som var uaktuelle for 5 år siden høyst aktuelle i dag.

Mye av litteraturen hevder også at langturseiling er "90% medvind". Til tross for at vi har hatt god nok tid til å vente på riktig vær har vår erfaring vært at perioder med vinden forenom tvers har vært betydelig høyere og nødvendigheten av at båten seiler godt også i disse forholdene er viktig.

Den første modifikasjonen vi gjorde på båten var å sy inn et 3. rev. I og med at storseilet er forholdsvis større enn på andre, like store båter, får man ekstra effekt av dette. Vi har brukt rev 3 MYE. På langtur seiler man ikke så aktivt og tøft som hjemme, så en ekstra margin er god å ha. Vi har både brukt rev 3 i faktisk seiling, og som støtteseil når vi motorseiler for å unngå rulling. Når det i tillegg kostet nesten ingenting (i alle fall sammenlignet med nye seil) er dette noe jeg absolutt vil anbefale til noen som er i tvil. Vi har laget til et linesystem slik at også rev 3 opereres som et 1-line system fra cockpit.

Storseilet under første heisting ved henting i Greifswald

Vi har også en mindre fokk (5-er) satt på et kutterstag med hurtigkobling. Denne har vi brukt lite, men jeg forventer at den blir mye mer brukt på returen da vi er flere keene seilere, samt forventer mer varierende vindretning. Kutterstag og kroker ble valgt fordi båten også brukes til regatta, og jeg ville ha mulighet til å ta vekk staget. For langtur fungerer denne løsningen dårlig, fordi det er såpass mye ork å finne fram seilet at det i praksis blir slik at vi i stedet ruller inne fokken litt (selv om fokken da ser helt elendig ut). Skulle jeg valgt igjen ville jeg gått for et seil med eget innsydd stag og rullemekanisme (fremdeles i samme posisjon som kutterfallet står i dag) så lenge båten skal brukes til regatta eller ferieseiling. Skulle båten bare brukes til langtur ville jeg valgt en løsning med et permanent rullesystem og vekslet mellom å rulle de to seilene helt ut og inn. 

Friskus har også 2 gennakere, hvorav den minste, flateste (A0) er med og den største, rundeste (G2) først ankommer med returmannskapet. Disse har vært en del brukt i regatta, men lite brukt på denne turen, både fordi det er litt styr å finne det fram, og fordi vi ikke ønsker å strekke grensene med barna om bord. Seilene i seg selv er veldig gode og jeg forventer igjen mer bruk på returen. Hadde vi hatt all verdens penger hadde vi kjøpt en Code 0 i laminat-duk. Den får man ekstra mye igjen for når man har en båt med liten fokk (og ingen straff for i regatta så lenge man allerede har en annen gennaker). Noen langturseilere har et slikt seil, og det er mye mer robust enn vår A0 i vanlig spinnakerduk.

A0-gennakeren i Færder'n 2014

Mange ARC-deltagere kjøper også en Parasailor. Så langt jeg kan bedømme er dette et flott seil for ARC-seilasen fordi det funker veldig godt på lens. På den annen side er det veldig dyrt, og om vi hadde hatt det om bord tror jeg ikke vi ville ha brukt det noe særlig på vår ARC-tur av samme grunner som over. Dette står altså ikke en gang på ønskelisten. 

Noe vi også har brukt mye er spribommen. Mens andre har slitt med store spinnakere har vi spridd fokken med sikring både forover, akterover og oppover, og har hatt en veldig trygg og rask seilas i medvind. Bommen kan dessuten kobles på før vi ruller ut seilet og stå på når vi ruller det inn, noe som gjør behovet for å gå foran på dekk (f.eks. på natten) mye mindre. Bommen har vi kjøpt i karbon, noe som absolutt har svart til forventningene. I og med at den er mye lettere enn en aluminiumsbom er den mye letter å håndtere, uansett hvem som skulle prøve.

Friskus med spridd fokk i Twostar

I tillegg har Friskus ordentlige stormseil (fokk + tryseil) sydd til båten. For tryseilet har vi montert en egen skinne på masten. Seilene har vi heldigvis ikke noe mer erfaring med enn at de under utprøving i havn ser ut til å være veldig riktige. Tiden da ARC krever tryseil er forbi, og med rev 3 og vår gode erfaring med det tror jeg at en stormfokk hadde klart seg.

Masten stages opp av lensetakler, kutterstag og babystag i tillegg til originalutrustningen. Dessverre har vi jo både på egen og andres båter sett eksempler på at rigger på masseproduksjonsbåter som Friskus blir ødelagt, så en slik ekstra avstivning er noe jeg absolutt vil anbefale de som vil sove godt mens man er ute og seiler.

Over alt på rigg og dekk er det dessuten gjort små forbedringer. Det blir for mye å gå i detalj om dette, men det er i alle fall viktig å ha litt tid til å prøve ut båten før man drar på tur for å gjøre slikt og ikke bare dra med båten verftet bygget…

Det fleste av våre utbedringer er gjort sammen med With Marine i Asker. De har alltid vært både hjelpsomme og kunnskapsrike og vil derfor anbefale andre langturseilere å gjøre det samme.