Cruising versus racing (44:25.107N 16:54.066W)

Å seile over hav kontra å delta i en regatta kan sammenliknes med å gå over Grønland med pulk, kontra ta på seg skøyteskiene og frese innover nypreppede løyper. Dette hadde jeg faktisk ikke tenkt så mye over før jeg dro avsted, og hadde derfor forberedt meg med polardiagram (tabeller som viser hvor fort båten kan seile under gitte vindstyrker- og vinkler) for å benytte tiden til å tune dette optimalt før Friskus skulle tilbake i konkurranse igjen.

 

Vel. Med ankere og kjettinger foran og bak, full vanntank, full dieseltank, 190L ekstra diesel i baugrommet, oppakning for ett års familetur, matreservoar for 3 mnd, trekkspill mm., så sier det seg selv at båten ikke akkurat er slank.. I tillegg kan ødelagt utstyr ha ganske fatale konsekvenser kontra i en regatta, da det ikke akkurat bare er å seile innom en båtbutikk 500 nm vest for Spania. Dette resulterer i at vi må seile med en sikkerhetsmargin, som gjør at farten også holdes nede. Ved to anledninger har jeg pushet på litt ekstra: Første gang hadde vi godt driv og jeg øynet sjansen for ny avstandsrekord på min vakt, og da begynte det å fuske i styrbord ratt. Den andre gangen var jeg så ivrig etter å få opp mer storseil, at vi fikk riftet i forliket for noen dager siden. På en annen side har jo cruising sine fordeler ved at man kan ligge på sofabenken i le og se så mye film man bare gidder, skifte seil når det passer døgnrytmen, sove den daglige dosen.

 

Som en digresjon må jeg fremheve med store bokstaver hvor utrolig flinke Frode og Terje er til å fikse alt mulig ombord. Dette har ført til at vi har fått fikset nesten alt hittil og hvis nye problemer skulle dukke opp, så er det ingen andre jeg ville hatt om bord en dem. Anthon og jeg sitter med et teit og bekymret uttrykk i ansiktet hver gang noe går galt, mens Terje og Frode hiver seg fram og ser på dette som en topp utfordring.

 

Tilbake til saken. Det er heller ikke så mange å konkurrere mot i Atlanteren, så da vi har funnet noen å seile mot så har det skapt stor glød. På første etappe snakket vi med den norske båten Vildensky som lå noen hundre meter bak oss. De sa "at de var lei av og se hekken vår" hvorpå vi svarte at "det var det bare å bli vant til", og så hadde vi den konkurransen gående frem til mål . Utover det så gjelder det å race på de tingene man kan. Derfor var det i dag stor jubel da vi kunne konstatere at vi hadde tilbakelagt 192 nm(!!) det siste døgnet. Dette har vært ekstremt smooth sailing, med rundt 15 knops vind fra siden/skrått bakfra. Mestparten av tiden har vi kostet avsted i 8-9 knop uten at det nesten kunne merkes nede i båten. Friskus har hatt full seilføring og vi har vært lite utsatt for den ekstra vekten osv under disse forholdene. Vi har samtidig klart å holde oss i et tynt vindbelte, som trekker nordover hvor vi henger på. Den som kommer av 3-timersvakt med mindre enn 25 nm bak seg må derfor ta straffevask av toalettene..

 

Slik er det altså mulig å gjøre litt racing ut av cruising uten at det går utover komforten. Det er nok også en del cruising-seilere som ikke er like opptatt av farten som oss på Friskus, så det er kanskje heller vi som burde søke hjelp når vi kommer på land.

 

Utover dette så har vi også passert halvveis til Cork, med kun 587 nm igjen!!! Hele båten hilser også til Hans Petter og lurer på hvordan det er på kontoret i dag...

 

Vegard

 

 

Posisjon: 44:25.107N 16:54.066W

Vind: ØSØ laber bris 7-8 m/s

Vær: Overskyet

Rettvisende kurs: 38 grader

Båtfart: 8-9 knop

Musikk: -

Seilføring: Full fokk, fullt storseil, skarp slør styrbord halser

Utseilt distanse siste døgn: 192 nm NY REKORD, 8 knop i snitt på ett døgn!!!

Utseilt distanse fra start: 755 nm

Distanse igjen til Cork: 559 nm