Skipperen
har lest mye om langturseiling de siste årene, og mange skriver om at
langturseiling egentlig bare er å mekke båt et sted det er mye varmere… Det
stemmer foreløpig ganske godt, bortsett fra at det ikke er så varmt da.
Vi hadde
ikke kommet ut av båsen i Leangbukta før vi konstaterte at autopiloten Aurora ikke
fungerte som den skulle og skipperen så allerede for seg å måtte utsette
avreise til mandag etter at elektronikkleverandøren var tilbake på jobb.
Heldigvis klarte vi med et par re-starter og en rekalibrering å få den i gang igjen. Heldigvis ser den nå
ut til å være helt frisk. Vi hadde problemet den første sesongen også, så vet
at dette utløses når instrumentene slås av på feil måte (noe vi hadde gjort i
Leangbukta). Så da gjelder det bare å huske på det på veien videre.
Vel ute i
Skagerak var skipperen akkurat så gira som jeg trodde på forhånd. Ekstra gøy
var at vi seilte tvers gjennom Twostar-feltet som var på vei inn til målgang og
hilsen ble overbragt over VHF samt hyggelig prat med årets vinner som er godt
kjente av Friskus. Gratulerer til First Lady med Magnus Tvete og Are Eklund om
bord!
Skagerak
viste seg dessverre ikke fra sin beste side med to sett gamle bølgesystemer og
ett nytt, så det gikk ikke så lang tid før 4 av 5 var halvgrønne i ansiktet.
Skipperen ble ikke grønn før han måtte krabbe inn i det bakerste rommet,
aktenfor akterlugarer. Vi oppdaget nemlig en lekkasje, og lurte på hvor den kom
fra. Heldigvis klarte vi å lokalisere den og den stammet fra monteringen av
Duogen (som ble montert bare en drøy uke før avreise). Vi konstaterte at det
ikke var kritisk, så vi lot det stå til og seilte til Skagen før vi prøvde på
reparasjon. Da måtte vi imidlertid tømme 40-50 liter vann.
I Skagen
ble slangemenneskeegenskapene satt på prøve da lekkasjen skulle tettes: I
bakkant av eksosrøret (som også har sjøvann i seg) var det boret et hull
samtidig med at hullet til Duogen-ledningen skulle gjennom akterspeilet. Den
minste kone trepluggen ble funnet fram og behørlig festet med mange runder
tape. Foreløpig ser det etter en ny etappe tørt og fint ut, men diskuterer
permanent reparasjon med Holmen Yachtværft. De var raskt på pletten og ville
gjerne rydde opp i det de hadde forårsaket. Elisabeth håpet av båt-trekkspillet
innkjøpt for turen hadde tatt kvelden allerede ved første saltvannsgjennomskylling,
men med god tørk tror jeg det også overlevde!
Her på
Samsø syns vi plutselig det luktet så voldsomt fra vaskemaskinen og skjønte
ikke hvorfor. Etter en stund oppdaget vi at det slett ikke var vaskemaskinen,
men bokstavelig talt 5 cm kloakkvann på badegulvet foran forårsaket av en tett
septiktank med tilbakeslag gjennom doen. Av en eller annen grunn hører det
visstnok til skipperens plikter også å tørke opp slikt, og i skrivende stund
grubles det på taktikker for å få tanken tilbake til normaltilstand. Heldigvis
har vi bitt oss merke i et mantra fra en annen langturseiler om at "det er
bedre å ha to små enn en stor". Dette gjelder også for doer, så inntil
videre får vi klare oss med den ene doen mens den andre fikses.
Mye
mekking altså, men egentlig akkurat som forventet. Selv om det kanskje høres rart
ut nytes de første dagene til fulle og det er helt topp å være på langturJ.








.jpg)
.jpeg)
.jpeg)
.jpeg)





