Om tro, tvil, håp og kjærlighet

Når nå turen nærmer seg med stormskritt kommer sommerfuglene i magen oftere og oftere. Skipperen føler det litt som rett foran bryllupet: Man har bestemt seg for noe man har lyst til, men likevel kiler det litt i magen fordi det er en så stor beslutning. I teorien har man fortsatt muligheten til å trekke seg, men det kommer i så fall ikke til å gå upåaktet hen. Regner med denne følelsen er gjenkjennelig hos mange. Er spent på om eller når sommerfuglene forsvinner… 

Vi tror og håper dette skal bli en flott tur, men er forberedt på og snakker mye om at det ikke bare blir rosenrødt. Å bo 5 pluss gjester sammen i en (tross alt) liten båt i ett år blir litt annerledes enn når man kan søke tilflukt på jobben eller fritidsaktiviteter for å få litt avveksling. Mange ganger har vi sagt til folk som lurer: på samme måte som man ikke skal få barn for å «fikse forholdet» dersom det skranter, skal man nok ikke dra på langtur for at turen skal ordne det som skurrer i samlivet. Heldigvis føler skipperen (og jeg tror nok at jeg har med meg kona) at forholdet vårt er robust og at kjærligheten er stor nok til at vi skal kunne hanskes med problemene som vil komme.

Vi satser på å etablere ukeplan for daglige sysler som matlaging og vasking for å fjerne noen irritasjonsmomenter. Videre gleder vi oss også til en innholdsrik tur nedover Europa slik at vi ikke bare bruker de 6 første månedene om å drømme om paraplydrinker under palmene i Karibien. Vi oppfordrer alle til å sende oss noen varme tanker i løpet av turen som også inneholder lykkeønskninger for en hyggelig tur. Dette blir også en hverdag.

Huset utleid!

Vi var veldig spente på hvordan interessen skulle være på utleien av huset, men hadde bestemt oss for å legge det ut 1 mars, slik at leietagere som hadde 3 måneders oppsigelse hadde mulighet til dette. Interessen var overraskende bra, tatt i betraktning at det er 12 tilsvarende boliger til utleie i Asker. Allerede første kvelden kom det noen på visning, og innen en uke hadde vi hatt 4 visninger.

Heldigvis ville et hyggelig ektepar fra UK, som vi likte godt leie huset vårt. De har en jente på 8 og en gutt på 3 år, og alle 4 var på besøk denne uken. Det var veldig viktig for barna, spesielt Elise å se hvem som skulle bo på rommet hennes mens hun er borte.  Heldigvis fant de to jentene tonen med en gang! Det passet egentlig veldig bra at familien kommer fra UK, for da kan barna få en forsmak på hvordan det blir å leke med barn som ikke kan norsk, og se at det går helt fint. Leietagerene ville gjerne flytte inn allerede 1 juni, ikke 15, som vi foreslo, så da får vi prøvd oss som hybelboere i sokkeletasjen. Vi får se positivt på det, at vi flyter ut litt i etapper-hus-hybel-båt!

Kontrakten ble signert nøyaktig 2 uker etter at annonsen ble lagt ut, og inneholder en klausul om at ingen parter kan si opp før det har gått minst 9 måneder, så da vet vi hvor mye reisekassa vår kommer til å inneholde!

Det ordner seg!

Jeg håper jeg aldri ttenger å sette en sprøyte!

Mye har skjedd siden sist. Vi har vært på kurs for å lære å sy og sette sprøyter hos våre gode venner R og A, for å være best mulig forberedt på eventuelle store sår som må syes. Vi håper jo selvfølgelig å slippe å bruke den kunnskapen, det finnes masse bra plaster, strips og til og med stiftemaskin(!) for sår, som vi håper å kunne bruke isteden. Når det er sagt så anser jeg det som veldig sannsynlig at noen ombord får opptil flere store sår/flenger, feks på korallrev, så da er det greit å være forberedt.

Sprøyter fikk vi også prøve oss på. Jeg kan ikke fordra sprøyter, jeg unngår det så langt det er mulig, mene må man så må man. Vi fikk øve på å sette saltvannsinjeksjoner på søndagens middag (kylling) så jeg ser sikker på at den ble veldig god!

Vi fikk også snakket igjennom hvilke medisiner vi bør ha med oss, og hva de skal brukes til, så det blir etter hvert innkjøp av et betydelig reiseapotek, som vi håper vi ikke får så mye bruk for.

Frode syr søndagens middag!

Alt klart for "legekurs"

 Første del av innredningen er nå kommet frem til verkstedet, og nest uke starter de med innplasting av det nye toalettrommet. Vi håper at båten skal være ferdig for innflytting til påske. Da er planen at Frode og jeg begynner å flytte ting  ombord igjen, og tar noen testturer i passe mye vind, før den virkelige hardtværstestingen forhåpentligvis kan gjøres i april. Ettersom verken sol eller mye vind kan bestilles, får vi bare håpe at det åpner seg en mulighet for en frisk seilas, så vi gjenvinner den tilliten vi hadde til båten og riggen før den skaden.

Angående det rettslige rundt skaden på båten, så krangler nå advokatene. Asker Marina sitt forsikringsselskap tar ikke ansvar, og det er mye styr frem og tilbake. Noen har gjort en veldig dårlig jobb her, og noen andre sitter med skjegget langt nede i postkassa! Vi er en uskyldig 3-part, som får lide for det hele. Som barna sier: Urettferdig!!!

Etter å ha vurdert å kjøpe brukt satelittelefon ble det nå isteden en ny Iridium Extreme. Det ble en grei pakkepris da jeg skulle ha med en del annet fra leverandøren, og så er det fint å ha alt på plass før vi drar. Selv om det selvfølgelig ble dyrere enn å kjøpe en brukt, anser jeg det som uproblematisk å få solgt både telefon og antenne når vi kommer hjem.

Så da ser det det ut til at ting begynner å ordne seg, så vi får håpe det fortsetter sånn helt til avreise!