Post

Noen har spurt hvordan de kan sende oss post. Vi kan motta post i Las Palmas før vi starter på turen over Atlanteren. Postgangen nedover er veldig treig (mañana, mañana), så om noen ønsker å sende noe bør det være postlagt i løpet av oktober.

Adressen vi kan nåes på er denne:

FRISKUS-YATE EN TRANSITO
Atlantic Rally for Cruisers( ARC)
Muelle Deportivo
C/ Joaquin Blanco Torrent s/n
35005 Las Palmas de Gran Canaria
Islas Canarias, SPAIN

Video: Høydepunkter fra august

Jeg har hørt det har kommet "klager" på lang tid mellom hver oppdatering her. Som en ekstra bursdagspresent til Frode idag, har jeg mekket sammen denne videoen med smakebiter fra våre opplevelser i august.


Friskustur. Høydepunkter fra august from Elisabeth Brattum on Vimeo.

Portugal

Kysten langs Portugal er stort sett en eneste lang strand. Vi har sett strender som var så lange at selv Øyvind kommenterte at: «den der ville være for lang å løpe frem og tilbake». Men det hjelper lite at strendene er hvite og fine når atlanterhavet står rett på og bølgene som skyller mange meter opp på stranda er så sterke at stranden ikke kan brukes til særlig mye. Det er ikke alt for mange havner å velge mellom langs denne kysten heller, og vi har erfart at det er svært varierende hvor gode de er. Det er ikke noe problem for de store bølgene fra havet å komme inn i havna om ikke moloen er laget riktig for å bryte dem opp.

En eneste lang strand......

Første stopp etter Baiona ble Povoa de Varzim. Her møtte vi Carisma, en annen norsk båt med barn ombord, samt SunTrip igjen. Elise syntes det var gøy å få noen barn å leke med igjen, og Øyvind lagde butikk på badeplattformen, der han solgte leker han var blitt lei av. Butikken gikk sånn passe.  I «byen»  fant vi et sted der barna kunne kjøre firhjulinger, og det var selvfølgelig stor stas. Vi hadde en hyggelig kveld med vafler servert av Sun Trip, og sjørøverutkledning for barna. Det var imidlertid så mye svell i denne havna, at vi bestemte oss for å dra ved første mulighet.

Stas å prøve firhjulinger.

Det ble en lang dagsseilas til neste havn. 11 timer tok det før vi var fremme i Figueira de Foz, men det ble noen fantastiske timer. Nå har vi sett nok på at Elise har vært sjøsyk, så denne gangen hadde vi forberedt henne på et hun skulle ta sjøsyketablett, selv om hun hittil har nektet. Hun skjønte at hun måtte prøve, og etter noen forsøk klarte hun å svelge den halve tabletten. Og jammen virket det!  På denne turen hadde vi en jente som pratet og danset, kranglet og spilte spill, spøkte og klarte å spise mat.  Så nå er vi enige om at problemet med sjøsyken er løst!

Vi ble en liten uke i den lille byen Figueira de Foz. Det kom et stort uvær med både vind og regn, så da var det godt å ligge i en trygg havn uten særlig svell og bevegelser.  Det er hyggelig å gå på besøk til nabobåtene, og  alltid like gøy å sammenligne smarte løsninger om bord. Vi ble invitert til en norsk katamaran ( vi hadde aldri vært i en katamaran før), og da vi ble invitert om bord i en Hanse fra England tok vi liksågodt dagens engelsktime på Friskusskolen der.

Vi ble godt kjent i de trange brosteinsbelagte gatene, og siste kvelden spiste vi middag på en sjømatrestaurant. Det er nå vi får igjen for å ha latt barna smake på all mulig (rar) mat siden de var små, de spiser sjømat og ingen ber om hamburger.Til og med den portugisiske delikatessen «Percebes» smakte de på. Det er noen små sjødyr som visstnok er en delikatesse. Vi var ikke helt enige i det, men nå har vi i hvert fall smakt, alle 5.

Mye god-og litt rar-sjømat.

Tre glade barn på vei hjem fra restaurant.

Neste stopp ble i Nazaré. Innseilingen var flott, og man kunne tydelig se hvordan jordskorpeplatene var blitt presset opp av havet og hadde dannet fjellet. Det var den mest finurlige molokonstruksjonen vi har sett, men her er det tydeligvis noen som både har regnet og tenkt på hvordan man skal bryte bølger for å få dem helt bort, for inne i havna var det helt stille.

Innseilingen til Nazaré.

Etter en kort natt dro vi videre til Cascais. Der skulle det være fint å ligge på svai-og det var det! «Tamara»  hadde allerede ligget der en uke, og vi hadde en lang og hyggelig kveld sammen da vi ankom. Frodes smilte fra øre til øre neste dag da han fant ut at det var en seilmaker på brygga som kunne reparere det revnede storseilet-og lazybagen-og forresten noe på Sprayhooden også! Det er alltid noe å reparere på en båt som bli brukt daglig. Vi voksne fikk også prøve hvordan det er å ligge på dekk og sole seg, det har vi faktisk ikke gjort før på turen.  

Nå har vi noen dager på svai her, der det blir fokus på skole før vi får besøk av familie i en uke. Da skal vi bo på hotell og se Portugal fra landsiden. Det blir veldig hyggelig å se dem igjen. Så gjenstår det bare å bestemme seg for om neste etappe bli mot Marokko eller til Madeira……..Time will show.

Vårt opphold i Spania

Første stopp i Spania var Viveiro. Det er godt beskrevet på Elise sin blogg : ) Vi traff to tyske båter med barn i «Finn» og «Venga». Barna fikk prøvd seg på å leke med noen de ikke kunne snakke med, og det gikk stort sett fint. Vi fikk hatt litt lek på stranda, arrangert kino for barna, og gått tur opp til en fjelltopp. 

Hyggelig gjeng på tur til toppen av Viveiro.

Barna hadde det gøy på stranden.

Et sjeldent øyeblikk med bok på badeplatformen.......

En kveld det var meldt rolige vindforhold la vi ut på en nattseilas mot La Coruna. Frode, som har klaget over at han har sovet for mye på, tok frivillig nattevakten for å få litt underskudd på søvn igjen (!) og det var jo ikke meg imot. Vi ankom La Coruna i tykk tåke tidlig om morgenen. Vi gikk rett til dieselbrygga for å fylle, og det var bra vi kom tidlig, for rett etter oss kom en 55 m  stor superyacht som skulle ha 11000 liter!!  Oppholdet i byen ble ikke spesielt minneverdig. Vi hadde intensjon om en bedre tapaslunsj, men man vet jo aldri hvordan det er på restauranten man havner, og ikke helt hva man får heller,  så det ble ingen høydare. Neste dag skulle Elise og jeg prøve oss på litt shopping. Vi gikk langt og lenger enn langt for å komme til det store kjøpesenteret, for så å finne ut at det kun var luksusbutikker der.Vi hadde bare trengt en HM med badetøy til Elise……. Ja,ja nå har vi i hvert fall lært at når vi finner en butikk med noe vi trenger er det bare å kjøpe det med en gang, og ikke vente til man er « ute på shopping». Vi traff også igjen «Finn», og hadde et underholdende slag med Monopol med dem.

På vei ut fra La Coruna, traff vi på første norske båt på turen. Vi hilste på mannskapet på «Sun Trip» på VHF’en og ble enige om å ta bilder av hverandre. Det er jo ikke mange anledninger man har til å få bilder av båten under seil! 

Friskus i frisk bris. Foto: S/Y SunTrip.

Vi endte opp med å gå til samme havn som dem, der det også var to andre norske båter; «Tamara» og « Ohoi». Det ble en ordentlig norsk koloni i den lille byen Muros, og vi lo godt da tolleren som kom om bord lurte på om Drammen var en veldig stor by, siden så mange av de noske seilerene var født der!

Muros kunne by på trange smug og brosteinslagte gater, bortgjemte torg og mange restauranter. De andre norske lekte en del med barna, og ble stor stas da en av dem viste seg å ha bursdag. Det ble selskap med flagg og serpentiner, sjokoladekake og barnebakte Friskusboller. Stemningen var på topp, og det var deilig å kunne snakke litt norsk med noen andre igjen. 

Vi har jo hele tiden visst at den spanske døgnrytmen, med middag kl 20, ikke passer oss så bra, men en kveld gjorde vi et unntak og gikk ut og spiste alle sammen. Vi fant et sted som serverte paella, vi var jo nødt til å smake på det også, nå som vi er i Spania. Det ble en riktig hyggelig kveld på en liten fortausrestaurant på et trangt og livlig brosteinsbelagt torg.

Vi måtte jo prøve ekte spansk paella her!

Hele konvoien dro etter hvert videre mot øyene Illas Cies.  Det er et naturreservat , og man måtte søke om tillatelse for å ankre opp der. På grunn av vindmeldingene la vi oss utenfor en bukt ved fastlandet første natten. Hele bukten var en eneste stor strand, naturlig delt i 3 av noen små nes som stakk ut i vannet. Vi siktet på den midterste og skulle akkurat til å slippe ankeret, da Frode sa. « Du….jeg tror ikke de folka der inne har på seg særlig mye klær………» Etter å ha funnet frem kikkerten kunne vi konstatere at han hadde helt rett, det var faktisk svært få som hadde på seg badetøy i det hele tatt, og det viste seg å være tilfellet på neste strand også. Heldigvis var det ikke nudiststrand nærmest bebyggelsen, så da la vi oss der.  For første gang lå vi nærme nok stranden til å ta bademadrassene inn, og med 18 C i vannet  og fralandsvind, ble det en god treningsøkt for meg som lå bakerst og var «propellen».Dagen etter ble en skikkelig stranddag som vi har ventet på! Spanjolene har en kultur for å gå (familie)tur på standen på samme måte som vi går tur i skogen, og alle 3 generasjoner i familien går tur i bikini.  

 

Stranddag.

Ikke så værst!

Friskus på svai foran Illas Cies, og Elise og Øyvind på bademadrass.

Da vi etterhvert kom oss ut til Illas Cies fant vi ut at dette  var noen veldig spesielle øyer, med høye fjell og lange strender. Her møtte vi igjen de andre norske båtene, pluss «Live Edge» som har 3 gutter ombord, så barna også fikk noen å leke med.  Tilfeldigvis var det lørdag og det viste seg at 4 store ferger gikk hele dagen for å frakte folk ut til øya. Da er det kult å ha jolle, så vi kan dra til stranden på den andre øya som er litt mindre folksom. Når vi etter hvert ender opp med å være 16 norske der, skal det mye til at dagen blir dårlig. 

16 nordmenn på en strand, og en sjørøverskute bygget i sand :)

Spesiell form på fjellet her!

Jeg fikk også testet litt snorkling, noe jeg jo har sett frem til. Med kort våtdrakt ble det litt vel kaldt, men det var verd det, og var forhåpentligvis første og siste gang på turen at den trengtes.  På kvelden var vi flere som gikk opp til øyas høyeste punkt, et gammelt fyr, og så sola som gikk ned i havet. Det var en fin tur opp, og en nydelig solnedgang med masse farger som farget hele horisonten. Rett og slett et høydepunkt på oppholdet.

En smakebit på hva som venter i varmere farvann.

Flott solnedgang på Illas Cies.

Nå har vi dratt til den lille byen Bayona, som blir siste stopp i Spania. Her får vi vasket vaskemaskiner og oppdatert blogg, hatt skole, gått på lekeplass. Lunsjen i dag ble inntatt på restaurant, der Silje bestilte blåskjell og Elise ville ha krabbe. Ingen skal i hvert fall kunne komme her og si at barna ikke smaker på mye forskjellig!Her ligger også en kopi av skipet Coumbus kom tilbake med fra Amerika.Vi har vært ombord, og funnet ut at vi nok har det best i Friskus!