Portugal

Kysten langs Portugal er stort sett en eneste lang strand. Vi har sett strender som var så lange at selv Øyvind kommenterte at: «den der ville være for lang å løpe frem og tilbake». Men det hjelper lite at strendene er hvite og fine når atlanterhavet står rett på og bølgene som skyller mange meter opp på stranda er så sterke at stranden ikke kan brukes til særlig mye. Det er ikke alt for mange havner å velge mellom langs denne kysten heller, og vi har erfart at det er svært varierende hvor gode de er. Det er ikke noe problem for de store bølgene fra havet å komme inn i havna om ikke moloen er laget riktig for å bryte dem opp.

En eneste lang strand......

Første stopp etter Baiona ble Povoa de Varzim. Her møtte vi Carisma, en annen norsk båt med barn ombord, samt SunTrip igjen. Elise syntes det var gøy å få noen barn å leke med igjen, og Øyvind lagde butikk på badeplattformen, der han solgte leker han var blitt lei av. Butikken gikk sånn passe.  I «byen»  fant vi et sted der barna kunne kjøre firhjulinger, og det var selvfølgelig stor stas. Vi hadde en hyggelig kveld med vafler servert av Sun Trip, og sjørøverutkledning for barna. Det var imidlertid så mye svell i denne havna, at vi bestemte oss for å dra ved første mulighet.

Stas å prøve firhjulinger.

Det ble en lang dagsseilas til neste havn. 11 timer tok det før vi var fremme i Figueira de Foz, men det ble noen fantastiske timer. Nå har vi sett nok på at Elise har vært sjøsyk, så denne gangen hadde vi forberedt henne på et hun skulle ta sjøsyketablett, selv om hun hittil har nektet. Hun skjønte at hun måtte prøve, og etter noen forsøk klarte hun å svelge den halve tabletten. Og jammen virket det!  På denne turen hadde vi en jente som pratet og danset, kranglet og spilte spill, spøkte og klarte å spise mat.  Så nå er vi enige om at problemet med sjøsyken er løst!

Vi ble en liten uke i den lille byen Figueira de Foz. Det kom et stort uvær med både vind og regn, så da var det godt å ligge i en trygg havn uten særlig svell og bevegelser.  Det er hyggelig å gå på besøk til nabobåtene, og  alltid like gøy å sammenligne smarte løsninger om bord. Vi ble invitert til en norsk katamaran ( vi hadde aldri vært i en katamaran før), og da vi ble invitert om bord i en Hanse fra England tok vi liksågodt dagens engelsktime på Friskusskolen der.

Vi ble godt kjent i de trange brosteinsbelagte gatene, og siste kvelden spiste vi middag på en sjømatrestaurant. Det er nå vi får igjen for å ha latt barna smake på all mulig (rar) mat siden de var små, de spiser sjømat og ingen ber om hamburger.Til og med den portugisiske delikatessen «Percebes» smakte de på. Det er noen små sjødyr som visstnok er en delikatesse. Vi var ikke helt enige i det, men nå har vi i hvert fall smakt, alle 5.

Mye god-og litt rar-sjømat.

Tre glade barn på vei hjem fra restaurant.

Neste stopp ble i Nazaré. Innseilingen var flott, og man kunne tydelig se hvordan jordskorpeplatene var blitt presset opp av havet og hadde dannet fjellet. Det var den mest finurlige molokonstruksjonen vi har sett, men her er det tydeligvis noen som både har regnet og tenkt på hvordan man skal bryte bølger for å få dem helt bort, for inne i havna var det helt stille.

Innseilingen til Nazaré.

Etter en kort natt dro vi videre til Cascais. Der skulle det være fint å ligge på svai-og det var det! «Tamara»  hadde allerede ligget der en uke, og vi hadde en lang og hyggelig kveld sammen da vi ankom. Frodes smilte fra øre til øre neste dag da han fant ut at det var en seilmaker på brygga som kunne reparere det revnede storseilet-og lazybagen-og forresten noe på Sprayhooden også! Det er alltid noe å reparere på en båt som bli brukt daglig. Vi voksne fikk også prøve hvordan det er å ligge på dekk og sole seg, det har vi faktisk ikke gjort før på turen.  

Nå har vi noen dager på svai her, der det blir fokus på skole før vi får besøk av familie i en uke. Da skal vi bo på hotell og se Portugal fra landsiden. Det blir veldig hyggelig å se dem igjen. Så gjenstår det bare å bestemme seg for om neste etappe bli mot Marokko eller til Madeira……..Time will show.