Et lite uhell på vei til Brighton

Det ble etter hvert flere stopp nedover kysten av Belgia. Siden det blåste en del motvind kom vi innom både Zeebrugge,  Oostende og Nieuport. Vi begynner i grunnen å bli litt ferdige med å ligge i marinaer, men det er ikke noe alternativer nedover her, mest pga tidevannet,, men det blir deilig når vi kan ligge på svai, eller i litt mere «uthavn» igjen.

Frode er like fornøyd uansett vær!

For å få medstrøm måtte vi dra ut kl 06 fra Nieuport, i ganske mye tåke ganske trist vær til mellomeropeisk sommer å være. Likevel er skipperen strålende fornøyd, for vinden kom jo fra nord som meldt! Det er utrolig grunt utenfor Nederland og Belgia, så jeg som er vant til å bli litt nervøs når instrumentene viser mindre enn 10 meter, må bare endre innstilling……Her måtte vi seile gjennom merkede leder med grunne sandbanker på hver side, og noen steder kunne vi også se fuglene stå på tørr sand noen meter unna oss. 

Barna hadde sovet i samme lugar natten før, og de våknet en etter en. Ettersom det er lov å spille på skjerm når vi er underveis ser vi som regel ikke så mye til barna før det har gått noen timer. Øyvind og Silje har også hatt det gøy med å lage store og vanskelige knuter til hverandre, som den andre måtte få opp .Elise ble litt sjøsyk, men da hun skjønte at det var komme å seg opp og ut gikk det mye bedre. Til slutt sto hun og danset Macarena :)

Silje og Øyvind lager vanskelig knuter til hverandre

En rolig stund på havet

Føstrene foran de hvite klippene i Dover.

Elise har begynnt å danse, dvs at hun ikke er sjøsyk mer.

Silje leker med aktivitetsbok.

Alle i Cocpiten

 

Etter hvert lettet tåken litt, og vi kunne se Frankrike på den ene siden og England på den andre. Frode , som har hørt mye om det å krysse den engelske kanal var rett og slett skuffet over hvor lite trafikk det var. Man måtte jo ikke kjøre noe slalom mellom store skip i det hele tatt! Det var gøy å se de hvite klippene i Dover komme nærmere, men klippene utenfor Eastbourne var mye finere og hvitere. 

Vi hadde vinden rett bakfra og gjorde opp i 11 knop over grunn da vi hadde strømmen med oss, så da gikk det virkelig unna. Likevel var det ikke så mye bølger, så jeg fant ut at jeg skulle gå ned å kjøre Watermakeren, en EcoTech som kan gi 60 liter i timen . Den har fungert veldig fint til nå, men vi har funnet ut at den liker seg best når vi har lavest mulig fart, for da strømmer det jevnere inn i vanninntaket. Da vi hadde produsert nok vann, var det på tide å rense den, noe som gjøres med en liten pumpe montert på drillen, men plutselig skrek jeg til; Håret mitt hadde satt seg fast i drillen og blitt dratt med helt rundt! Heldig vis kan drillen gå begge veier så vi fikk etter hvert håret ut like helt, og godt var det, for om jeg hadde måttet klippe det av hadde nok frisyren blitt litt for «moderne» for min smak!

Da vi nærmet oss Brighton i solnedgangen, var alle våkne og blide, barna hadde sett film og fått kveldsmat, og det var akkurat sånn som vi har drømt om at det skal være på langtur :)

Veldig fin utsikt!

Storfornøyd Skipper

Stemning fra Baugen 1

White Cliffs