Høytrykk, lavtrykk og litt om seilingen

Vi har jo skjønt at sommeren rundt Oslofjorden ikke akkurat har vært som i fjor, men det har neimen ikke vært noen strålende sommer værmessig for oss så langt heller. Nå har vi hatt lavtrykksvær mer eller mindre i en måned i strekk. Lavtrykk rundt her betyr i stor grad vestlige vinder. Passerer de derimot syd for oss eller vi drar rett etter at de har passert, kan vi få vind fra øst og nord. Problemet er at disse periodene er relativt korte, og de sammenfaller ofte med en kaldfront, som igjen ofte har nedbør.

Da det ikke er alle om bord som er like sjøsterke prøver vi å seile når vinden er aktenfor tvers. Å kjøre motor i motvind er nytteløst om vi skal ha en hyggelig tur, og kryss blir veldig slitsomt for alle om bord. Vi prøver derfor å følge med på værmeldingene, laster ned værkart for noen dager framover, og drar når vær og vind er passe. Da kommer vi også mye lenger hver gang vi setter seil, og kan ligge lenger stille når vi først er i havn. Værmeldingene laster vi ned med for 3-timers intervaller og lagrer på PC slik at vi kan følge med på endringer underveis. Hittil har meldingene vært veldig presise, så vi føler oss trygge på at vi ikke komme ut for uvær.

En annen grunn til at vi prøver å seile få, lange strekk er at det tar 2-3 timer å få båt og mannskap over fra havnemodus til seilemodus, og nye 2-3 timer tilbake. Da blir det ikke så effektivt å ha dagsetapper på 3 timer. Forskjellen på oss og mange andre på denne ruten er opplagt at det ikke er så mange som har med 3 barn, og barna trenger i stor grad hjelp til å gjøre seg klare. Vi må dessuten klargjøre betydelig med mat, drikke, klær, spybøtte o.l. for å slippe dette når vi er underveis og kanskje ikke har overskudd selv. Videre skal seiltrekk av, kalesje ned, strømkabel av, fortøyningstau og fendere skal stues bort, alt nede skal sjøsikres og eventuelle sjøkøyer skal klargjøres. Og selvfølgelig revers på alt når vi kommer i havn. Andre kan få hjelp av mannskapet til å gjøre alt dette de første/siste timene av en seilas, men det kan altså ikke vi.

Når vi først seiler har det stort sett til nå vært fullt storseil og rullefokken vi har brukt. Noen ganger ved for mye vind har vi revet storseilet, og en gang har vi brukt den lille kutterfokken (som står på eget forstag). Å seile med rullefokken halveis innrullet føles for skipperen omtrent som å bruke splitter nye ski på grusføre; seilet/skiene blir ødelagt, og det går heller ikke fort. Da er det altså bedre med kutterfokken. Revene i storseilet fungerer imidlertid utmerket, og vi har faktisk også brukt rev 3. Gennakeren Gunnar har til nå ligget pent stuet i "boden" foran i påvente av lettere vinder og enda lenger strekk. For å låne uttrykket til en venn av meg; han kaller det "stressaker" og er det noe vi ikke vil ha så er det stress!

Hittil har vi ikke følt at vi har hatt så god tid. Vi har derfor motorseilt så fort farten har gått under ~5 knop. Vi har en Gori propell med variabel stigning, så når vi setter den i modus med høy stigning får vi lett 2-3 knop ekstra på 1500 omdreininger på motoren, så det bringer oss mye fortere fram og ødelegger samtidig ikke dieselbudsjettet. Har vi skikkelig vind gjør vi imidlertid lett 8 knop gjennom vannet på bare seil, og også over 9 på ekstra gode forhold.