Carriacou og Grenada

Neste stopp på veien var øya Carriacou. Her stoppet vi først i en bukt for å sjekke inn i nytt land; Grenada. Inn-og utsjekking fra de forskjellige landene er en omstendelig prosess( Som Frode heldigvis tar seg av) men bare man beregner god tid og smiler på alle de 3 kontorene man mp innom for å få stempler i de samme papirene, så går det i hvert fall så fort det kan.

På vei videre seilte vi forbi Sandy Island. Der var alle palmene like høye siden de hadde blitt plantet samtidig etter at orkanen Ivan røsket opp all vegetasjonen på øya. Jeg håper vi kan få til et stopp på denne øya på vei nordover igjen.

Tyrell Bay er en svært beskyttet havn, der man kan ligge trygt selv om det blåser storm. Er det riktig ille, åpner de til og med naturreservatet som er en mangroveskog formet som en S litt lenger inn, og så kan man ligge i en helt beskyttet lagune. VI var på jolletur til mangroveskogen, og så hvordan stormen hadde ødelagt noen båter som dessverre bare var blitt lagt igjen. VI har sett flere eksempler på at det er for dyrt å rydde opp gamle vrak, så de blir liggende å forsøple til de faller fra hverandre. Nok om det. Vi hadde tenkt å gå inn til den lille marinaen for å kjøre noen vaskemaskiner, de forsikret oss om at det var dypt nok i massevis, og vann og strøm hadde de også. Heldigvis dro Frode av gårde i jolla for å sjekke dybden selv, og han kom til kun 2 meter. Det blir i snaueste laget for Friskus som sitikker omtrent 2,3 med alt stæsjet vi nå har om bord. Så da ble det ingen vaskedag, men skole og bading isteden.Huff!!

Vi har hørt mye om «Boatboys» ( folk som kommer og skal selge deg alt mulig rart) før vi kom til karibien, men nå når vi er her ser vi ikke så mange av dem. Her kom det imidlertid to godt voksne menn kjørende i en liten jolle, som aldri hadde blitt satt på et vann i Norge. Motoren deres lignet heller ikke på noe jeg har sett der hjemme noen gang. De lurte på om vi ville kjøpe hummer eller rom, men vi hadde jo prøvd hummer noen dager før, og vi har fremdeles ikke åpnet romflaken vi fikk da vi ankom St. Lucia. Men middag hadde vi ikke denne dagen, så da vi spurte om han kunne skaffe oss noe fisk, viste han fram en feit, men for liten Red Snapper. Det var for lite til en middag ofr oss 5, men om vi kunne gi ham en time, skulle han få tak i mer. En time senere kom han tilbake, men flere fisker, og jeg tror han var en førnøyd mann etter vi hadde betalt, selv om vi prutet. Han spurte til slutt om vi var interessert i en sightseeing på øya, og ettersom det alltid er spennede å dra på tur med de lokale, avtalte vi å møtes neste dag etter at han hadde bekreftet at han hadde plass til oss alle i bilen.

Neste dag kl 10 møtte vi ham som avtalt, men vi ble fort lange i maska da han viste oss bilen sin. Det var en gammel skranglekasse av noe som lignet på en Jeep med 4 seter. Da han så at vi ble litt avventende sa han at dette var jo ikke noe problem; Frode kunne jo sitte foran, og jeg og de 3 barna kunne sitte på de to setene bak!  I 2,5 time, uten noe form for lufting. Tror nok ikke det, nei !! Han fikk høflig beskjed om å enten finne en annen bil vi kunne godta, eller så fant vi en annen guide.

5 minutter senere kom en minibuss med en rastafariman med et stort smil kjørende å lurte på om vi ville være med på tur rundt øya. Bilen var fremdeles ikke norsk standard, men kunne godtas, da det var et helt sete til hver( man lærer seg å senke kravene etter hvert ; )  Bbilbelte og bilstoler vet de ikke engang hva er.Det ble en fin tur, om enn litt lang. 2,5 time  ble til 4, så vi følger vi kjenner Carriacou godt nå. Høydepunkter var å smake på mandler rett fra treet, kjøpe kokosnøtt på markedet, og få forklart forskjellen på hvordan man bruker dem i de ulike modningsstadiene, se på utsikten fra en gigantvilla under bygging og mye mer.

Utsikt til Sandy Island

Paradise Beach på Carriacou

Her får vi smake på en passé moden kokosnøtt( det er ikke så let å finne selv!)

FLott utsikt fra toppen av Carriacou

Gammel idyll

Øya er kjent for trebåtbygging, her med et stort stålvrak i bakgrunnen

Etter en rolig og flott seilas til Grenada, der jeg faktisk fikk ligge på dekk og lese bok i flere timer, kom vi endelig til en ordentlig Marina der vi komme få gjort nødvendig «husarbeid» Det er relativt langt mellom denne typer marienaer på denne siden av Karibien, så jeg er sjeleglad både for watermakeren vår og for vaskemaskinen. Etter to intense dager med vaskemaskinen gående døgnet rundt, var alt tøyet rent igjen.  På vei ut på svai igjen traff vi på Carisma, og barna fikk lekt litt sammen igjen. Vi tok følge videre rundt odden til Prickley Bay, som også er veldig beskyttet mot svell og er en rolig havn der mange legger igjen båtene sine når de skal hjem og for eksempel jobbe noen måneder. Her har vi hatt noen fine dager med bading, skole, flotte solnedganger og koselige lesestunder.  Vi blir på denne siden av Grenada til Farmor og Farfar kommer på besøk i neste uke.

Friskus som tørkestativ

Frode og Silje leser bok I solnedgangen.

Solnedgang på Grenada