Sandy Island

Det var stor stas å få besøk av Farmor og Farfar. Barna klarte å holde seg våkne til de kom kl 23, med det resultat at spesielt Silje, var ganske så slapp dagen etter. Første da ble en akklimatiseringsdag både for bølger, tids- og temperaturforskjell på svai i Prickley Bay. Som vanlig er vannet 26-27 grader varmt og i lufta veksler det mellom 25 og 30, noe som jo er ganske stor forskjell fra vinter Norge.

Endelig sammen med Farmor igjen

Alle sammen sammen.

Neste dag feiret vi Øyvind som ble 8 år, med flagg og pakker på morgenen. Det som slo best an var HotWheels bane og ny dykkemaske, vi skal nok få god bruk for begge deler.

Yesss! Hot Wheels

Første seiletappe gikk opp mot Carriacou igjen. Ettersom Farfar liker godt å fiske, slang vi ut snøret med en gang vi rundet sydspissen av Grenada. Det var knyttet stor spenning til om vår favoritt fiskekrok, en liten blå blekksprut, ville gi noen fangst denne ene dagen vi skulle seile langt med besøket vårt. Og kroken infridde; snøret ble plutselig dratt ut med en voldsom fart, og vi sakket farten i båten og begynte å sveive inn. Fisken kjempet hardt, men Farfar og Øyvind fikk dratt den nærmere og nærmere. Plutselig kom et nytt kjemperykk, og vi lurte på om linen ville ryke, men kjente fortsatt motstand og fortsatte å dra inn. Synet som møtte oss da vi så hva vi hadde fått kommer til å sitte i som en opplevelse for livet; opp av vannet kom en flott tunfisk, det var bare en feil, den manglet kroppen!! Fra hodet som satt igjen på kroken anslo vi den til å ha vært ca 60 cm lang, og fra tannmerkene på det samme hodet antok vi at det måtte være en ganske så stor fisk som hadde slukt den flotte tunfisken vår i et eneste jafs…….. Jeg tror nok at Farfar var den som ble mest skuffet over den manglende spiselige delen av fisken, men vi velger likevel å krysse av på listen over at vi har fått en tunfisk også.

Hvem tror du tok tunfisken vår??

Idyll på dekk

Kroken kom seg raskt uti igjen, og i løpet av turen fikk vi opp to flotte lange fisker. Vi måtte undersøke litt hva sklags fisker det var, men endte på at det var Barracuda, noe som ble bekreftet da vi så tanngarden til fisken-slett ikke noe man har lyst til å bli bitt av. 

 

Farfar med Barracudaen

Da vi kom fram til Sandy Island, ble det bading og bursdagsmiddag før vi inviterte Carisma og Vitesse på kakeselskap. Det ble som vanlig et hyggelig selskap, og Øyvind gleder seg veldig til å innløse gavekortet han fikk av Vitesse på mye kjøring av Romperister med sterk jolle, og is!!

Bursdagsselskap for Øyvind 8 år!

Snorkling og bading er stas!

Sandy Island er akkurat det- en øy full av sand og palmer. Øyvind og Silje begynner å bli like ivrig som sin mor på snorklinga, så de ble med bort til stedet som var avmerket i boka som bra snorkling. Etter å ha snorklet på Tabago Cays som er et av verdens topp 5 (?) steder, blir man jo litt kresen, men vi så mange fine fisk og koraller her også. Jeg er også ganske stolt av at barna klarte å holde seg rolige da vi så en liten hai på omtrent en meter svømme rundt under oss. Vi fikk sett godt på den før den svømte rolig videre, og Øyvind og Silje er nå så stolte som det går an for de har sett HAI på ordentlig!! Stranden her er jo heller ikke så verst, men et eget «barnebasseng» avgrenset av en korallvegg ut mot havet. Pass opp for skrytebilder under:

Sandy Island sett fra første salingshorn

På stranda

"Barnebassenget"

Vi ser på Eremittkreps som det var supermange av he.

Farmor og Farfar hjalp til å plukke kokosnøtter

Og så drakk vi kokosnøttmelk på badeplattformen

Vi har blitt vant til å drikke lunkent vann. Dersom maten vår skal holde seg så lenge som den må nå (det er lenge til neste gode butikk) kan vi ikke ha all drikken i kjøleren. Men det er utrolig hva man blir vant til, og når vannet drikkes under palmene mens 4 fileter av selvfisket Barracuda koser seg på grillen, gjør det ikke så mye.

At vannet er lunkent glemmes fort på et sånt sted

Solnedgang over Sandy Island, Carriacou