Friskus: Romjul på Grenadinene

Det er mange forskjeller på Europa og Karibien, en av dem er frekvensen på god nettilgang og delvis også telefonforbindelse. Jeg får derfor ikke oppdatert bloggen så ofte som jeg ønsker, men jeg forsikrer dere om at vi har det bra, og nyter dagene på de fantastiske øyene vi nå besøker.

Vi ble på Bequia noen dager etter julaften, skjønt julen var for vår del over 1. juledag. Det er ikke så mye som lager julestemning her, med mindre man iherdig lager og opprettholder den selv. Det kom etter hvert flere norske båter, og vi hadde noen hyggelige timer på stranden, og på strandrestauranten som vi lå ankret utenfor. En liten tur i Bequia «by» fikk vi også, butikken var ok, men kjøtt fantes kun i frossen variant, og det er til tider vanskelig å se hva som faktisk er inni posen, For å finne pålegg, eller noe som kan fungere som det, må man bruke fantasien, eller kjøpe Brie til 90(!) kr i gourmetbutikken. Fruktmarkedet var en hyggelig opplevelse, de godtok prutingen min, og jeg tror begge parter var fornøyde med dagens kjøp av sunne saker.

Man må jo ha noe pålegg på rundstykkene;)

29 desember arrangerte og inviterte Vitesse alle norske til hummergrilling på Tobage Cays. Det er slett ikke noe dumt sted å være (vi var der da vi leide båt i 2004), så vi takket ja, og satt baugen sørover. Tobago Cays utgjøres av tre små øyer omgitt av et hesteskoformet korallrev. Vannet er klart og lyseblått, og rett som det er kommer det en skilpadde svømmende forbi. Vi fikk prøvd snorklene igjen, og det var stor stas da vi lenge kunne ligge i vannet og betrakte to store skilpadder som spiste og koste seg.

Det var 55 påmeldte til den norske grillingen, som startet med sandslottkonkurranse. Alle båtene gjorde en iherdig innsats, og vinneren ble kåret under middagen. Det var svært kortreist mat vi spiste. Hummeren(Longusten) så vi selv da vi snorklet dagen etter. Det var deilige salater til, og ikke minst frityrstekt bananskiver-veldig eksotisk for oss nordboere. Takk til Vitesse for arrangering, og til Live Edge, Sun Trip, Carisma, Grace, Overseas Express, Santa Cruz,og Tamara for deltagelse :)

Vårt bidrag i sandslottkonkurransen

Elise har klart å komme seg opp i en kokospalme og plukket en kokosnøtt.

.......og Lillesøster skal selvfølgelig ikke være noe dårligere!

Det skal nevnes at fordi Tobago Cays kanskje er den største perlen i Karibien, så har selvfølgelig masseturismen også funnet veien hit. Her kommer hurtigkatamaraner og store cruiseskip og lesser av turister, som slikker sol og spiser lunsj, før de skipes tilbake på kvelden. Om man vil ha en sandstrand for seg selv er ikke dette stedet å dra.

Et nydelig sted om kvelden når alle dagsturistene har dratt

Når det er sagt, så er snorklingen på revet helt fantastisk. Vannet er klart, fiskene er mange og fargerike, og selv om de ser en del snorklere svømmer de ikke unna. En i følget vårt så en hai på 1,5 meter, men den gikk jeg glipp av, gitt. Silje og Elise ble også med på snorkletur utpå korallrevet, jeg synes det er morsomt å vise dem verden under vann.

Livet på svai, er ikke som på land, og overraskende nok er det Frode som har slitt mest med at båten beveger seg når vi ligger for anker. Det er til tider mye svell og bølger fra Atlanterhavet, men jeg og barna er nå så herdet at vi ikke merker det før vi mister balansen. Selv Elise nevner ikke noe om sjøsyke nå. Frode vi likevel videre til noen bukter han har sett seg ut og tror er «svellfrie», så vi får dra innom dem og se.

Nyttårsaften ble tilbragt i Salt Whistle Bay på den lille øya Myreau. Den ser ut som på postkortene, bortsett fra at bukta er proppfull av båter, men sånn er det bare når man er på tur i høysesongen. Kiterene hadde også funnet frem hit, de fleste hadde stålkontroll, noe man må ha når man kiter inimellom ca 50 båter som alle beveger seg. En av dem hoppet til og med over øya (!) der den var som smalest. Kvelden ble feiret stille og rolig i båten, men Taco, Oreokake og lyspinner til barna kl 19, da det var nyttår i Norge.

Myreau

Den gamle kirken på toppen av øya

Nyttårsaften ble feiret ombord med "lyspinner"

Fin strand, ja!

Neste stopp var Union Island, mest for å sjekke ut av landet «St Vincent & the Grenadines». Det er flinke til å lage arbeid til folk her, for denne gangen måtte Frode også gå til 3 kontorer, lokalisert på ulike steder, for å få de rette stemplene i papirene.

Men så fant vi vår lille perle. På den bitte lille øya Petite St Vincent, den som Frode egentlig ikke ville til, men som vi bare skulle bortom å se på, DER var det ikke så mange andre båter, og stranda, som var full av palmer og andre skyggegivende trær, hadde vi nesten for oss selv. Øya er privateid, og det ligger en luksusresort her. Det vil si, det er ikke noe høyt, fancy hotell, men stråhytter og mer moderne hytter, pent plassert inn i terrenget. Vi som kommer i båter kan bruke stranda i midten (den som ikke rakes hver morgen), restauranten og strandbaren. Dermed føler vi egentlig at vi er på litt luksusferie, bare at vi sover i båten. Neste gang vi har god tid på nettet skal vi jammen sjekke hva det koster å bo her, sånn bare for moro skyld!