Ja, først må jeg jo skrive litt om premieseremonien siste
dagen av det offisielle ARC programmet. Arrangementet ble holdt på en
idrettsarena et stykk eunne havna, og det virket som sjåføren som kjørte oss
dit hadde politiet/pirater i hælene, for han fulgte i hvert fall ingen norske
trafikklover…….
Vel fremme var det selvfølgelig div premier for de raskeste
båtene i div klasser, der vant vi ikke noe. Barna hadde vært spente på å skulle
levere tilbake Sailor Ted, og de var stolte og nervøse da de ble ropt frem på
scenen. Heldigvis trengte de ikke å si
noe på engelsk, men de fikk nå vist frem Sailor Ted og tatt bilde sammen med
alle de andre barna som hadde tatt den lange turen over Atlanteren. Som en stor overraskelse fikk også Friskus
prisen for beste ikke-engelske blogg, og jeg deler gjerne den æren med Frode og
Will som skrev blogginnlegg de dagene jeg ikke var i humør til å skrive noe
særlig hyggelig ;) Det var trist å si hade til Will og Emily som hadde kommet
tilbake fra sine shightseeinger for å være med på avslutningen, men vi regner
med å se dem igjen etter hvert.
 |
| Med Will og Emily på premiiesermonien |
Våre venner i Live Edge fikk også en pris: ARC Spirit award.
De mistet mannskapet sitt kort tid før avreise, men valgte å seile kun de to
voksne med sine 3 barn. Etter 3 dager fikk de en lekkasje, men de fortsatte
turen likevel etter en liten reparasjon. Vi synes prisen var dem vel fortjent,
for vi hadde hverken dratt uten ekstra mannskap, eller fortsatt med vanninntak.
Tidlig neste morgen satte vi seil mot Baquia. Siden sist har
vi oppdaget en sprekk i babord salingshorn, akkurat der Jerry The Rigger sa at
det pleide å bli sprekk i Sparcraft rigger. Seilføringen nedover mot Grenada
vil derfor bli noe redusert før vi får nytt flybåret salingshorn og
storsseilsspiler fra Farmor og Farfar i januar.
Det ble en humpete og vindfull tur på 10 timer ned til
Bequia, men det er jo som ingenting å regne etter det vi har gjennomført. Vel fremme i Admiralty Bay, kunne vi
konstatere at vi kom til å få bra med selskap i jula! Her er det så tett med
båter at det ikke er noe problem å svømme på besøk til hverandre om man skulle
ønske det. Stranda rett innenfor er hvit og fin, temperaturen i vannet er 17
grader og i luften varierer det mellom 25 -30 på dagtid. Langbukser og gensere
er (endelig) lagt langt bort, og vi satser på å ikke ta det frem igjen før i
mai.
Vi har møtt igjen være gode venner i SY Finn, og hadde en
fin dag på stranda med bading og strandlek. Vi har jo tenkt å grille på
julaften, men ville gjerne teste fasilitetene først, gleden ble derfor stor da
vi fant en grillplass satt opp av de lokale under trærne, men trestammer til å
sitte på, steiner lagt opp til grillristen og en plate som skulle sørge for at
maten ikke ble full av sand. Det har blåst godt helt siden vi kom, opp til 30
knop i kastene(uvanlig mye vind sier de lokale) men dreggen vår har holdt godt,
i motsetning til andre båter som har mistet dreggfestet.
En dag dro vi på skilpadde tur. Det vil si, vi dro til et
sted der de tar vare på skilpadder ettersom de begynner å bli utrydningstruet.
Elise gledet seg veldig, siden skilpadder og delfiner er det hun ønsket seg
mest å se på turen vår. Vi ble fortalt at naturlig er det bare 1 av 3000 fødte
skilpadder som når befruktningsdyktig alder, som er 25 år. I «skilpaddereservatet» tar de ca 20 egg av skilpaddens 2-300 lagte
egg og tar var på disse skilpaddene i egne basseng. De hadde skilpadder som var
fra 7 uker til 7 år, i tillegg til eierens «kjelepadder» på 14,17 og 19 år. Når de har blitt 6-7 år gamle, og har størr
sjanse for ikke å bli spist, settes de ut igjen på forskjellige strender rundt
i området. Hovedproblemet for
skilpaddene er ikke andre dyr, men at menneskene jakter på dem og dreper de som
er gamle og store nok til å legge egg. Dermed blir det alt for så igjen til å
lage nye skilpadder. Vi syntes stedet jobbet for en veldig god sak og betalte
litt ekstra inngangspenger. Ekstra morsomt var det at da vi kom tilbake til
båten så vi plutselig en vill skilpadde svømme forbi! Snorkel og dykkemaske kom
fort på, og da jeg så at den var på 6 meters dyp og spiste fredelig vinket jeg
barna uti, og vi fikk alle denne flotte naturopplevelsen. Dessverre var kamera
for langt unna, men jeg håper det ikke var siste gangen vi ser ville skilpadder
på turen. Det gjelder bare å ha øye for dem.
 |
| Vi fikk holde de små skilpaddene på 7 uker |
 |
| Stor skilpadde på 14 år |
Det er sikkert mange som lurer på hvordan det er å feire jul
i båten, og det kan man sikkert på 5 forskjellige svar på om bord her, men alle
virke som de er fornøyde. Juleverksted her vi jo hatt(så det holder), og da jeg
skjønte hvor viktig pepperkaker virkelig var for barna, fant vi til slutt alle
ingrediensene til deigen. Pepperkaken ble riktig gode, det har blitt
pepperkakepalmer i år, og kakene har blitt pyntet som seg hør og bør.
«Medisterkaker» har vi også laget, dvs sånne som ikke har medisterdeig i seg,
bare kjøttdeig og julekrydder.
 |
| Julestemning i Friskus |
 |
| Pepperkaker har vi også bakt.Det var veldig viktig for barna |
Julaften morgen startet med små, raske føtter som løp opp i
cockpiten kl 0619, etterfulgt av et stort smil ned i luken vår: MAMMA, NISSEN
har vært her, og han har satt igjen en STOOOOOR sekk med gaver. Kan vi åpne nå?
PLIIIIIIS!??
Etter frokost hadde vi fått beskjed om at det skulle være
skuespill om bord. Barna har øvd og øvd, og var veldig spente på mottagelsen.
De hadde laget en historie om julaften, der Elise og Silje var to søstre, og
Øyvind var nissen som kom om natten. Fint funnet på, regissert og gjennomført.
Etter skuespillet var det ENDELIG klart for pakkeåping, og det ble en fin
fangst for alle sammen, spesielt barna. De fikk en romperister til å ha etter
jolla, og ordentlige walkietalkier( UHF), så vi var opptatt noen timer med å
leke med gavene før vi spiste nissegrøt til lunsj.
 |
| Julenissen hadde satt igjen sekken med pakker i cockpiten da han fløy over oss på vei til Norge |
 |
| Spente barn |
 |
| Frode fikk også noen pakker |
 |
| Romperister og vannpistoler som tåler litt sand var populære gaver |
Etter enda litt mer leking og julegrøt,dro vi på stranden, og testet de
nye snorklene. For første gang fikk barna se verden under vann, og da var det
gøy å kunne vise dem mange fisker, kråkeboller, koraller og mye annet rart. På
kvelden ble det grilling med Carisma. Riktig hyggelig hadde vi det der under
løvverket, mens mørket senket seg over stranda. Det ble ikke ribbe og surkål i
år, men vi var veldig fornøyde med å grille kyllingklubber og mais og få
potetmos til. Til dessert ble det marshmellows og nybakte pepperkaker! Å komme
seg tilbake til båten med jolla fullstappet av stæsj og 5 personer er aldri
helt lett, spesielt ikke når bølgene er av betydelig størrelse og motoren ikke
alltid lystrer. Både ci og tingene våre ble ganske våte før vi kom oss ut på
dypt vann, men kalde ble vi ikke;) Alt i alt har vi hatt en kjempefin men
veldig annerledes julaften. Vi har tenkt på alle dere der hjemme i regn og
tåke, og sender litt sol herfra.
 |
| Julegrøt-selfie |
 |
| Årets femileibilde på julaften |
 |
| Grilling under trærne |
 |
| Det blir veldig mørkt når sola går ned, men vi hadde med julelys |
 |
| GOOOOOD JUL! |
