Gjennom Skottland på Caledonienkanalen

Så har vi kommet oss til østsiden av Skottland. Å gå Caledonienkanalen har lenge vært noe vi har sett frem til, siden vi hadde en flott sommer på Gøta kanal i Sverige for noen år siden. Det er jo også noe ganske annet enn havseilas, og vi gledet oss også til null bølger. Vi var glade for at Mormor og Morfar skulle være med på denne delen av turen, da det er greit med litt flere hender når tauene skal håndteres i slusene. 

Det er ikke høysesong på kanalen ennå, så vi har ikke vært plaget med veldig tett trafikk. Det er jo svært begrenset plass å manøvrere på, men vår gode skipper tar det på strak arm, og snur gjerne båten midt i kanalen om vi skal legge til en brygge og har fendrene på «gal» side. Noen ganger har vi måttet vente på broåpninger eller motgående trafikk, men ikke altfor ofte, heldigvis.

En vinsj låste seg, så nå er alle smurt:)

Ellers må vi si at Caledonien kanal har mye å lære av sin vennskapskanal i Sverige! Det har vært svært lite å finne på langs kanalen, ikke engang på de små tettstedene vi kom til var det noe særlig å stoppe for. Ikke en pub, restaurant, lekeplass, museum eller matbutikk. Det eneste unntaket var Fort Augustus, der det var en koselig liten by, med god infrastruktur og butikker. Flott grønn natur har de til gjengjeld mer enn nok av, men det finnes jo en grense for hvor lenge det er fascinerende å se på bare grønn natur og skog!

På vei inn i en av slusene

Det er litt trangt, men det går!

Mange tau å håndtere

Morfar og Øyvind på dekk

Mormor og Elise nyter utsikten

Fort Augustus ligger ved enden av Loch Ness, og Mormor hadde med en bok om Nessie, sjøuhyret som bor der! Vi ble liggende her i to dager, og fikk tatt en tur med en RIB (speedbåt) ut for å se etter Nessie. Vi fant henne ikke, men syntes det var veldig gøy å kjøre fort og hoppe på bølgene! Vi fikk også spist to hyggelige middager på restaurant her.

Silje og Øyvind speider etter Nessie

Dagen etter seilte vi over Loch Ness, fremdeles uten å finne Nessie, men vi fikk en liten stopp på Urqhart Castle. Vi fikk så vidt til å legge til brygga ved slottet, og ble der en halvtime før sightseeingbåten skulle komme tilbake. Heller ikke her var det lagt opp til at man skulle komme sjøveien, så det ble med å se på slottsruinene den halve timen.

Ikke så lett å ta bilde med vinden bakfra og solen forfra.........

Urquhart Castle

Friskus fortøyd nedenfor slottet-i 30 min

Slusingen ned til havet gikk fint, og i skrivende stund ligger vi i Inverness marina, og holder på å gjøre oss klare til å krysse nordsjøen i morgen tidlig. Elise skal fly til Stavanger med Mormor og Morfar, hun har vært nok sjøsyk og skal slippe turen over Nordsjøen. Vi fire andre skal seile, og regner med å bruke ca 2,5 døgn på de 318 milene til Stavanger. Dette er altså siste havn i utlandet på dette anti-A4-året vårt, og selv om det blir deilig å komme tilbake til Norge er det jo litt rart også.