Paris og Disneyland

Det er ikke noe problem å stå tidlig opp og komme sent i seng når man gjør så mye morsomt! Det synes i hvert fall barna, og de to siste dagene har vært akkurat sånn! Vi ligger nå i havn i Cherbourgog etter noen hviledager tok vi et tidlig morgentog til Paris. Barna har ikke vært der før, så dette var en fin anledning til å vise dem en viktig by. 

Her har vi litt skole om Triumfbuen

De ble litt slitne av å gå allerede på første strekket fra stasjonen til Triumfbuen, så da var det bare å kjøpe billett på «hoppe bussen». Den liker vi veldig godt for man kan gå av og på når man vil hele dagen.  Vi tok den fra Triumfbuen, nedover Champs Elysées og til Eiffeltårnet. Dette hadde barna gledet seg til, men ettersom forhåndsbillettene var utsolgt da vi prøvde å bestille, hadde vi ikke lovet dem å komme opp i tårnet- og godt var det! Da vi kom inn og så køen ble vi litt målløse, for det ville nok ta minst 2 timer å komme igjennom den, og det gadd vi ikke. "Men den køen da, mamma?" spurte Øyvind og pekte på en mindre kø i et annet hjørne. «Billetter KUN  til Trappene» sto det. "JA" ropte Øyvind og hoppet rundt av glede. Vi andre hoppet ikke fullt så mye, men ble enige om at hvis vi ville opp dit i dag, måtte det bli opp trappa! Køen tok «bare» en halv time og Øyvind satte i gang å spurte oppover. Det gikk kjempefint for alle sammen å gå de 345 trappetrinnene fra bakken til 1 etasje i Eiffeltårnet, og det var veldig gøy å se gjennom glassgulvet hvor små menneskene nede på bakken var!

Vi var ikke klart for å gå ned, og ville gå 359 trappetrinn til opp til 2 etasje. Der var det naturlig nok fantastisk utsikt, og vi fikk tatt noen fine bilder. Ned igjen måtte vi gå like mange trappetrinn, og det var ikke like morsomt.

Eiffeltårnet er høyt......

På vei opp trappene. Om noen lurer på hvor Øyvind er så har han bare løpt i forveien!

Menneskene på bakken ble veldig små, syntes Silje!

 Neste stopp på ruten var Norte Dame. På veien dit kjørte vi blant annet forbi Louvre. Elise og Øyvind hadde lyst til å gå inn der, men det får bli neste gang de er her. Det var lang kø ved Notre Dame også, og nå begynte alle å bli litt slitne og sultne, så istedenfor å gå inn gikk vi isteden og tok oss en Crépe og kakao(det var nemlig ikke is-vær!).  Det to-stjerners hotellet vi hadde bestilt levde opp til sine to stjerner og ikke så mye mer enn det, men man får stort sett det man betaler for, og det var da en seng å sove i. 

Fra hotellet tok vi Metroen til  Montmartre.Det er mye å følge med på i et ukjent T-banesystem, Elise fikk prøve å finne frem, men vi  ble enige om at man trengte å øve en del på det for å unngå å gå (kjøre!) seg bort.

Familie selfie ved Sacre Coeur

Det var flott å gå opp til Sacre Coeur og tilfeldigvis var det gudstjeneste der, så det var tent masse lys og var ordentlig stemningsfullt. Middagen ble inntatt på en restaurant på Montmartre, men vi var enige om at noen av restaurantene der nok overlever på grunn av beliggenhet og ikke pga maten…….

Så var dagen ENDELIG kommet til Disneyland.  Det var 3 par STORE øyne som gikk inni parken og så de flotte slottene og karusellene der. Vi startet med å gå oss litt bort i labyrinten til Alice i Eventyrland  og fant ut at vi måtte flytte oss til det som var for litt større barn, så vi stilte oss i kø til den anbefalte Pirates of The Caribbean. Mer  midt i blinken for oss går det jo ikke an å få det! Disney er utrolig flinke til å lage kulisser og hverken de i køen eller de man kjørte igjennom var noe unntak. Utrolig flott laget, og da vi kunne forsikre Silje om at det ikke er noen pirater i Karibien lenger var det ikke så skummelt heller! 

Det flotte Disney slottet

Silje i slottet til Alice i Eventyrland

Vi kjørte noen andre berg og dalbaner også, men når det er ca en time i kø på hver attraksjon blir det jo ikke tid til så mange……… Jeg skjønner godt at folk kjøper Fast Pass, men det hadde altså ikke vi gjort. Dagens høydepunkt, i hvert fall for Elise, var å få autograf og klem av Dolly! Auografen er nå hengt opp i lugaren i egenlaget ramme, ved siden av klassebildet. 

Veldig stas å møte Dolly

Alt i alt var det to veldig vellykkede dager, men det var 5 stk slitne Brattums som ankom med toget til Cherbourg kl 0007. Da var det veldig godt at det sto en taxi utenfor som kunne kjøre oss den korte veien til Marinaen. Det er lenge siden det har skjedd så mye som på de siste 10 dagene, og det blir nok en stund til neste gang, men det er både lommeboken og vi fornøyde med!

Høytrykk, lavtrykk og litt om seilingen

Vi har jo skjønt at sommeren rundt Oslofjorden ikke akkurat har vært som i fjor, men det har neimen ikke vært noen strålende sommer værmessig for oss så langt heller. Nå har vi hatt lavtrykksvær mer eller mindre i en måned i strekk. Lavtrykk rundt her betyr i stor grad vestlige vinder. Passerer de derimot syd for oss eller vi drar rett etter at de har passert, kan vi få vind fra øst og nord. Problemet er at disse periodene er relativt korte, og de sammenfaller ofte med en kaldfront, som igjen ofte har nedbør.

Da det ikke er alle om bord som er like sjøsterke prøver vi å seile når vinden er aktenfor tvers. Å kjøre motor i motvind er nytteløst om vi skal ha en hyggelig tur, og kryss blir veldig slitsomt for alle om bord. Vi prøver derfor å følge med på værmeldingene, laster ned værkart for noen dager framover, og drar når vær og vind er passe. Da kommer vi også mye lenger hver gang vi setter seil, og kan ligge lenger stille når vi først er i havn. Værmeldingene laster vi ned med for 3-timers intervaller og lagrer på PC slik at vi kan følge med på endringer underveis. Hittil har meldingene vært veldig presise, så vi føler oss trygge på at vi ikke komme ut for uvær.

En annen grunn til at vi prøver å seile få, lange strekk er at det tar 2-3 timer å få båt og mannskap over fra havnemodus til seilemodus, og nye 2-3 timer tilbake. Da blir det ikke så effektivt å ha dagsetapper på 3 timer. Forskjellen på oss og mange andre på denne ruten er opplagt at det ikke er så mange som har med 3 barn, og barna trenger i stor grad hjelp til å gjøre seg klare. Vi må dessuten klargjøre betydelig med mat, drikke, klær, spybøtte o.l. for å slippe dette når vi er underveis og kanskje ikke har overskudd selv. Videre skal seiltrekk av, kalesje ned, strømkabel av, fortøyningstau og fendere skal stues bort, alt nede skal sjøsikres og eventuelle sjøkøyer skal klargjøres. Og selvfølgelig revers på alt når vi kommer i havn. Andre kan få hjelp av mannskapet til å gjøre alt dette de første/siste timene av en seilas, men det kan altså ikke vi.

Når vi først seiler har det stort sett til nå vært fullt storseil og rullefokken vi har brukt. Noen ganger ved for mye vind har vi revet storseilet, og en gang har vi brukt den lille kutterfokken (som står på eget forstag). Å seile med rullefokken halveis innrullet føles for skipperen omtrent som å bruke splitter nye ski på grusføre; seilet/skiene blir ødelagt, og det går heller ikke fort. Da er det altså bedre med kutterfokken. Revene i storseilet fungerer imidlertid utmerket, og vi har faktisk også brukt rev 3. Gennakeren Gunnar har til nå ligget pent stuet i "boden" foran i påvente av lettere vinder og enda lenger strekk. For å låne uttrykket til en venn av meg; han kaller det "stressaker" og er det noe vi ikke vil ha så er det stress!

Hittil har vi ikke følt at vi har hatt så god tid. Vi har derfor motorseilt så fort farten har gått under ~5 knop. Vi har en Gori propell med variabel stigning, så når vi setter den i modus med høy stigning får vi lett 2-3 knop ekstra på 1500 omdreininger på motoren, så det bringer oss mye fortere fram og ødelegger samtidig ikke dieselbudsjettet. Har vi skikkelig vind gjør vi imidlertid lett 8 knop gjennom vannet på bare seil, og også over 9 på ekstra gode forhold.

En innholdsrik uke i England

Det ble bare en uke i England. Ikke helt det vi hadde trodd på forhånd, men du verden så mye innhold vi fikk stappet inn i den uken!

Etter ankomst Brighton hadde vi noen rolige dager med vask og innkjøp og ellers ikke så mye program,  før vi skulle få besøk av våre gode venner Ragnhild og André og lille Aurora. Velkomstkomiteen var veldig ivrige og det var stor gjensynsglede da den lille familien kom kjørende!

Etter en hyggelig frokost var det endelig tid for noe barna hadde ventet veldig på: Tivoli på Brighton Pier. Ikke at det er så veldig stort akkurat, men vi hadde nå droppet årets tur til Tusenfryd med forklaringen at vi skulle på tivoli i Brighton. Både barn og voksne fikk snurret seg og med noen hundre spilleautomater i veldig fristende Casinoer fikk vi lært barna litt om spillevett og at de aller fleste kommer tapende ut av sånne blinkende spillehaller. Likevel var de veldig fornøyde, Silje og Øyvind «vant» litt godteri, og Elise fikk faktisk tak i en da et kosedyr.

Dagen etter hadde vi leid bil og skulle på ekspedisjon til Stonehenge! Dette var en tur de voksne gledet seg veldig til, men Øyvind kunne aldeles ikke skjønne hvorfor vi skulle sitte 3 timer i bil for å se på en haug med stein!! Vi andre syntes det var veldig spennende å komme til dette historiske stedet, og selv om vi ikke fikk ro på oss(med 4 barn) til å gå nøye igjennom utstillingene på besøkssenteret så fikk vi med oss mye. Ute ved steinene var det veldig mange turister, og man kommer jo ikke helt inntil dem lenger pga arkeologiske skatter som ligger under jorda der og ikke tåler å bli tråkket på av tusenvis av turister.  Det er jo forståelig, vi fikk heller bruke zoomen på kameraet. 

Stonehenge

England er jo kjent for sine flotte slott, og vi ville besøke et av dem. Ca en time fra Brighton ligger Hever Castle som opprinnelig var eid av Henrik VIII kone Anne Boelyn. Slottet er fra 1300 tallet og innredningen er fra 15-1600 tallet, og vi kom helt inn i rommene og fikk se på alt uten andre sperringer enn en tråd. Utenfor var det en fantastisk blomsterhage, så her er det nok mange gartnere i sving. Vi hadde piknik med deilig pastasalat under et stort tre med utsikt til slottet, så det var riktig så idyllisk. Dagen gikk så alt for fort, og jeg skulle gjerne vært der lenger, Elise var også veldig facinert hun har jo ikke sett noe lignende før. 

Hever Castle kan absolutt anbefales

Silje i slottets blomsterhage.

Siste felles middag med gode venner på en stund.

Neste morgen sa vi hadet til våre gode venner og satte oss på toget til London. Her var vi skikkelig turister, tok undergrunn og toetasjes rød buss til de stedene vi ville se. Heldigvis hadde jeg fått med meg at det var vaktskifte på slottet 1130, så vi gikk dit først, og der var vi ikke alene! Det var stappfullt av turister som ville se på hester og musikk og gardister med store bjørneskinnshatter. Utrolig nok fikk vi oss en plass nesten fremme ved gjerdet, så barna kunne sitte på skuldrene våre å se. De fikk også holde videokameraet, så det bli spennende å se den filmen;) 

Etterpå gikk vi ned mot Big Ben og fant oss en pub og spiste lunsj. Øyvind har sett mye på Disneyfilmen Lynet 2. og da kjører Lynet McQueen rundt i London, så han var den som kunne mest om alle tingene vi så. Alle synes det var fint å se Big Ben på nært hold, jeg har bare kjørt forbi i buss tidligere. Rett bortenfor en er jo Pariserhjulet London Eye, men det hadde vi hørt at andre barnefamilier syntes gikk litt sakte, og når det da i tillegg er dyrt og lang kø var det lett å droppe turen opp der.

Stas å se Big Ben!

Frode var i London en gang da han var 10 år og ble tatt med i lekebutikken Hamleys. Det husket han som såpass fantastisk at han ville gi være barn den samme opplevelsen:) Vi satt foran i andre etasje på den røde bussen, og kjørte forbi Trafalgar Square og Paccadelly Circus  for å komme dit. Allerede før vi var kommet inn var barna innhyllet i såpebobler og hadde fått demonstrert både fly som kunne gjøre loop og andre morsomheter. Som dere skjønner brukte vi litt tid i denne 7 etasjes lekebutikken, og barna kom ut igjen med hver sin ting som de hadde valgt helt selv.

Barna er veldig fornøyde med kjøpet sitt.Øyvind har kjøpt fly, Elise neglelakk og Silje Marsvin i ball!

Neste stopp var Tower of London(her gikk vi ikke inn) og Tower Bridge (den gikk vi over!).  Vi spiste litt mat før vi satte oss på toget tilbake til Brighton ganske så mette av alle inntrykk fra London og dagene før.

Tower Bridge har vi både sett på avstand og gått over.

Så en liten avsluting til dere som sitter der hjemme, snart skal på jobb og tilbake til den normale (slitsomme/Kjedelige/ stressende/tettpakkede-stryk det som ikke passer)hverdagen; fredag var eneste dag på 2 uker med et Ok værvindu for å forflytte seg sør-vestover. Vi valgte derfor å gå til Cherbourg i Frankrike, ettersom vi følte vi hadde sett stort sett det vi ville se i England. Vi startet kl 06 i  yr og tåke. Noe trafikk er det, men ikke skremmende mye. Litt utpå ble det møtstrøm, mer bølger og øsregn. En etter en ble sjøsyke (unntatt meg, for jeg har begynt å ta sjøsykepiller før store overfarter). Ingen orket egentlig å lage noe mat og ingen vill ha noe mat heller. Stemningen ble etter hvert litt dårlig, og da vi kom i havn var det bare ledig på ventebrygga-det var den uten landforbindelse. Så til dere som er misunnelige på oss som er på Drømmeturen; det finnes da noen grå «hverdager» her også;)

Ikke akkurat en drømmedag.......

Et lite uhell på vei til Brighton

Det ble etter hvert flere stopp nedover kysten av Belgia. Siden det blåste en del motvind kom vi innom både Zeebrugge,  Oostende og Nieuport. Vi begynner i grunnen å bli litt ferdige med å ligge i marinaer, men det er ikke noe alternativer nedover her, mest pga tidevannet,, men det blir deilig når vi kan ligge på svai, eller i litt mere «uthavn» igjen.

Frode er like fornøyd uansett vær!

For å få medstrøm måtte vi dra ut kl 06 fra Nieuport, i ganske mye tåke ganske trist vær til mellomeropeisk sommer å være. Likevel er skipperen strålende fornøyd, for vinden kom jo fra nord som meldt! Det er utrolig grunt utenfor Nederland og Belgia, så jeg som er vant til å bli litt nervøs når instrumentene viser mindre enn 10 meter, må bare endre innstilling……Her måtte vi seile gjennom merkede leder med grunne sandbanker på hver side, og noen steder kunne vi også se fuglene stå på tørr sand noen meter unna oss. 

Barna hadde sovet i samme lugar natten før, og de våknet en etter en. Ettersom det er lov å spille på skjerm når vi er underveis ser vi som regel ikke så mye til barna før det har gått noen timer. Øyvind og Silje har også hatt det gøy med å lage store og vanskelige knuter til hverandre, som den andre måtte få opp .Elise ble litt sjøsyk, men da hun skjønte at det var komme å seg opp og ut gikk det mye bedre. Til slutt sto hun og danset Macarena :)

Silje og Øyvind lager vanskelig knuter til hverandre

En rolig stund på havet

Føstrene foran de hvite klippene i Dover.

Elise har begynnt å danse, dvs at hun ikke er sjøsyk mer.

Silje leker med aktivitetsbok.

Alle i Cocpiten

 

Etter hvert lettet tåken litt, og vi kunne se Frankrike på den ene siden og England på den andre. Frode , som har hørt mye om det å krysse den engelske kanal var rett og slett skuffet over hvor lite trafikk det var. Man måtte jo ikke kjøre noe slalom mellom store skip i det hele tatt! Det var gøy å se de hvite klippene i Dover komme nærmere, men klippene utenfor Eastbourne var mye finere og hvitere. 

Vi hadde vinden rett bakfra og gjorde opp i 11 knop over grunn da vi hadde strømmen med oss, så da gikk det virkelig unna. Likevel var det ikke så mye bølger, så jeg fant ut at jeg skulle gå ned å kjøre Watermakeren, en EcoTech som kan gi 60 liter i timen . Den har fungert veldig fint til nå, men vi har funnet ut at den liker seg best når vi har lavest mulig fart, for da strømmer det jevnere inn i vanninntaket. Da vi hadde produsert nok vann, var det på tide å rense den, noe som gjøres med en liten pumpe montert på drillen, men plutselig skrek jeg til; Håret mitt hadde satt seg fast i drillen og blitt dratt med helt rundt! Heldig vis kan drillen gå begge veier så vi fikk etter hvert håret ut like helt, og godt var det, for om jeg hadde måttet klippe det av hadde nok frisyren blitt litt for «moderne» for min smak!

Da vi nærmet oss Brighton i solnedgangen, var alle våkne og blide, barna hadde sett film og fått kveldsmat, og det var akkurat sånn som vi har drømt om at det skal være på langtur :)

Veldig fin utsikt!

Storfornøyd Skipper

Stemning fra Baugen 1

White Cliffs

Silje forteller:

Vi har det fint på seiltur

Nå har vi vært på seiltur i snart 4 uker. Det morsomste jeg har gjort er å bade på stranda med klær på. Det var gøy med bademadrassen også. Jeg har spist belgisk vaffel med melis på, og den var god. Så var vi på restaurant og der spiste jeg blåskjell, og jeg spiste opp alt sammen! Inni båten har vi lekt Labyrint, spilt spill og hatt bursdag for «Båtmusen» og alle de andre kosedyrene kom i selskap.

I natt skal jeg sove i Øyvind sin lugar sammen med Øyvind og Elise, fordi vi skal seile tidlig i morgen. Det er fint når vi seiler hele dagen, fordi da får vi lov til å spille på skjerm. Jeg gleder meg til å se delfiner, skilpadder og kanskje en hammerhai! 

Jeg går på førskolen på Friskusskolen. Der har jeg tegnet flagget til de landene vi har vært i, og så har vi lært om tidevann. Det er gøy på Friskusskolen!

Turbok fra vi var i Skagen

Vi hadde om Belgia på Friskusskolen

Silje på Kanalbåttur i Amsterdam

Silje og Øyvind tar oppvasken

På atrandpromenaden i Belgia