Safety first

Om bord på Friskus står sikkerheten veldig høyt på prioriteringslisten – dette er tross alt for tiden skipperens fagfelt (i alle fall de siste årene). Det er ikke så mye vi er redde for om bord, det er stort sett brann eller å få bommen i hodet. Ikke det at vi tar lett på "mann over bord", men i og med at jolleseilingen har inneholdt så mye bading med klær gjennom årene, kombinert med absolutt bruk av vest og sele (det siste i hardt vær eller natten) er det som sagt brann og bom som anses som virkelig farlig.

Bommen på Friskus er så stor at en ufrivillig jibb med påfølgende bom i hodet uten tvil kan forårsake umiddelbar død. På den annen side er bommen i hodet er jo ganske lett å kontrollere; en preventer fra ytterst på bommen, fram til fremre kryssholt, og så tilbake igjen til cockpiten skulle hindre enhver ufrivillig jibb. Vi bruker derfor dette ofte. I tillegg satser vi på gode marginer når vi seiler medvind. Heldigvis er jo også bommen så høy at barna er langt fra høye nok til å bli truffet, så da gjelder det bare for oss voksne å passe på.

Når det gjelder brann har vi følgende prioriteringsliste:

-        Unngå brann
-        Slukke med dedikert brannteppe
-        Slukke med vann (som vi jo har nok av)
-        Slukke med 2 kg skumapparat
-        Slukke med 6 kg pulverapparat

Det siste vil nok ødelegge det meste av båten, så det er bare siste utvei. I tillegg har vi dedikerte pulverapparater i alle lugarer som er tiltenkt rømning om vi skulle våkne opp til brann, og videre ett ute, slik at vi kan komme oss inn til barna om vi må.

Som nevnt er vi nok litt mer "nazi" med bruk av vest enn de fleste. Vi har dessuten anskaffet de vestene skipperen mener er aller best, da jo heller ikke vester kommer uten kvalitetsforskjeller. Skulle vi havne i vannet tross flittig selebruk skulle vi derfor ha de beste sjanser. Dette har både barn og voksne trent på. Ligger vi først der har vi alltid på oss ekstra strobelys om natten (i tillegg til den som er på vesten), samt en MOB-alarm som sender alarmsignal inn til båten samt varsler alle AIS-mottagere i nærheten, og de er det jo etter hvert mange av. Skipper og frue har dessuten trent i Oslofjorden med ordentlige mann-over-bord-øvelser, så vi vet at vi begge klarer å manøvrere båten tilbake til en person i vannet og dessuten faktisk heise om bord hverandre med fall og vinsj, selv om personen i vannet er bevisstløs. Skulle det verste skje og vi er nøtt til å evakuere båten har vi sørget for den flåten som skipperen (igjen) mener er den aller beste – en Viking RescYou Pro 8-manns selvrettende flåte. Da denne flåten ble utviklet var det faktisk skipperen, i kraft av jobb hos Veritas, som sertifiserte den. Vi føler oss derfor veldig trygge på flåten.

Flåten sann den ligger på dekk

Flåten oppblåst

Ved evakuering tar vi dessuten med både håndholdt VHF, håndholdt satelittelefon samt forhåndsprogrammert nødpeilesender som sender info om båten og senderens posisjon, så da skal vi nok klare å holde kontakten med noen på land som kan hjelpe. Vi har også en grab-bag med vann, mat, pyroteknikk, passkopier, kortstokk og diverse annet, så vi klarer oss forhåpentligvis en god stund om vi må vente litt før hjelpen kommer.

Heldigvis klarer vi å ikke tenke så mye på alt dette i det daglige, men nyter turen og de positive opplevelsene den gir!