På svai

Nå har vi ligget på svai utenfor en liten by i Galicia i Nord-Spania noen dager. Svai har vi jo ligget på mange ganger før, men det føles likevel litt annerledes nå, da vi aldri har ligget så lenge av gangen. Før vi dro hjemmefra var det å ligge på svai selve symbolet på langturdrømmen og det er gøy å leve denne drømmen.

Friskus på svai.

Vi har gjort en del oppjusteringer for at svai-livet skal bli så bra som mulig: Vi har byttet ut den 60 meter lange, syrefaste kjettingen med 100 meter galvanisert kjetting. Dette fordi galvanisert stål er seigere enn syrefast og derfor tåler rykk bedre. Delta-ankeret som ble levert med båten har vi alltid vært fornøyd med, så det beholdt vi. Ankertyper er jo et veldig følsomt tema blant langturseilere, men vi har liksom ikke klart å selv få den helt store temperaturen i denne debatten. For sikkerhets skyld har vi likevel også med oss et ekstra Brucekopi-anker, et spadeanker og litt ekstra kjetting, slik at vi eventuelt kan koble ankrene i serie om vi kommer ut for virkelig røft vær.

Øyvind kjører jolla til stranden.

Videre fikk vi sydd et ankerseil som passer akkurat på nedre del av akterstaget og er skjøtet framover. Det er en trekant på kanskje 2 kvadratmeter som demper svingingene fra side til side betraktelig. Til sist har vi jo også montert Duogen som fungerer som vindmølle når vi ligger på svai.

Etter at vi har funnet en passende ankringsplass og sluppet ut en masse kjetting (skipperen liker helst 5x dybden), monterer vi på en avlaster mellom kjettingen og et kryssholt foran. Det blir dermed ikke ankervinsjmotoren som holder hele båten. Så bakker vi, først forsiktig, så opptil 2000 omdreininger på motoren for å være helt sikre på at ankeret sitter ordentlig. Etter at ankerseilet har kommet opp og roret er sikret i midten (også for å dempe svinging), ligger vi forhåpentligvis trygt og godt.

Her vi nå ligger er det veldig flott med en kjempestor strand rett på innsiden og jolleavstand til supermarked. Vi har fått et "husdyr", en vaskeekte delfin som bor i bukten og stadig vekk leker rundt båten.  Det er høye åser på alle sider bortsett fra den siden der en svær molo beskytter mot Biscaya i nord. Det blir derfor ikke særlig bølger her. Men du verden så det har blåst! Det meste vi har sett på vindmåleren er 39 knop! Da hadde vi stoppet vindmøllen, og vi slang en del fra side til side, men ankeret lå helt fast. Heldigvis var dette på dagtid, så vi fikk tryggheten før nattemørket senket seg.

Flott sandstrand!

Fullt så godt gikk det ikke med gummibåten, som (også på dagtid) blåste rundt med den nye jollemotoren på mens den var fortøyd bak Friskus. Den var ikke under mer enn cirka ett minutt, og det var begrenset med vann som kom inn. Likevel ble det full ferskvannsskylling og deretter tørking. Vi var derfor spente da vi igjen prøvde å starte den. Dessverre var den nesten helt død, og ga fra seg bare et par små hark. Planen er derfor å levere den til en lokal mekaniker, så får vi se om han får liv i den igjen. I mellomtiden får vi bruke den gamle, trofaste motoren.

Dramatisk ble det også en natt da skipperen ikke klarte å sovne fordi det blåste opp. Etter en del sjekking konstaterte jeg at Friskus riktig nok lå like godt som før, men en båt til lo for oss hadde begynt å dregge/drive. Klokken var blitt 01.00 og om bord der sov de åpenbart godt. Vi prøvde med både søkelys, tåkelur og VHF men fikk ingen respons. I mørke og vind hadde vi heller ikke lyst til å begi oss ut i gummibåten. I løpet av en halvtime passerte den heldigvis mellom oss og nabobåten som lå bare 50 meter unna. Vi kunne trekke et lettelsens sukk, men båten fortsatte mot steinmoloen. Heldigvis var det folk på land som tilkalte både biler med lys og til og med politibil med blålys, og til slutt så vi at de våknet og fikk på motoren før det gikk riktig galt. Med ytterligere en båt 50 meter til lo for oss fant ikke skipperen roen før kl. 4 den natten…

Uansett; å ligge på svai er veldig fint, og svai-livet fungerer veldig godt om bord. Selv ikke Elise blir sjøsyk av det lenger, i dag har vi vært på stranda hele dagen, og dessuten er det helt gratis!