Vår kryssing av Biscayabukta

Etter et hyggelig besøk av Svigers valgte vi å sette kursen sørover.Vi har ganske god tid før vår avtale i Portugal i september, så vi ville gjerne få med oss litt mer av Spanskekysten enn bare La Corona. Etter en kikk i havneboken og vindmeldingen falt valget på Viveiro nord i Spania.

Det var sol og et lite vindpust da vi dro ut fra Ile de Groix den morgenen. Elise styrte, og etter en stund kom en flokk delfiner forbi. Dette var tydeligvis ikke samme type som sist, for disse var ikke interessert i å leke i baugen vår. Litt senere kom heldigvis det lekne slaget delfiner, så da ble det nye jubelrop fra barna.

Vinden lot vente på seg, og det ble mye motorseiling. Litt uti nattevankten min kom det noen nye delfiner, og det var valdig annerledes å se dem i lysskinnet fra lanternene. Nå kunne man også se vaken etter der de hadde svømt, og jeg hadde underholdning med dette i en hel halv time. Jeg skulle gjerne hatt et nattbilde av dem, men det var for mørkt.

Det spanske gjesteflagget heises.

Nest dag viste Biscaya seg fra sin mildeste side. Praktisk talt ikke noe vind, og stekende sol. Da vi krysset grensen mellom Frankrike og Spania hadde vi «grensekryssefest» på dekk med godteri og gaver sendt med fra Mormor og Morfar. På ettermiddagen ble det så varmt og  havet var så stille og blått at jeg fant ut at vi måtte bade! Frode var litt motvillig, men lot seg overtale til å stoppe båten og vi ordnet til for bading med tau og fender for å holde seg fast i! Det ble litt av en opplevelse! Vannet var deilig og varmt og med 4000 meter vann under seg blir det nok noe vi kommer til å huske!

Vi kjenner etter om vi har lyst til å bade. Og det har vi!!

En spesiell dukkert midt i Biscaya

Litt etter at vi hadde kommet opp så jeg plutselig noe jeg trodde var en delfin, men dette var et større dyr. Vi hadde fått selskap av en hval! Vi fikk sett den i flere omganger, både litt unna, men også 50 meter fra båten. Den var ca 10 meter lang, og vi tror det kan ha vært en minkhval, som er ganske vanlig i disse farevannene. Vi så den blåse ut av pustehullet sitt, og vi så halen komme opp i været før den dykket ned i dypet!

Hvalen var stor, og vi fikk se den mange ganger :)

Som dere skjønner har kryssingen av Biscayabukta for oss ført til mange store naturopplevelser, så da få det heller være med den vinden det ikke ble så mye av.