Bunnstoff og bunnbehandling

Hvilke typer bunnbehandling man velger har jo en tendens til å skape livlig diskusjon blant seilere. Her kommer noen erfaringer fra Friskus og vår tur.

Da vi kjøpte båten var det jo ganske sikkert at vi skulle på en slik tur, men også helt sikkert at vi skulle bruke båten til regattaseiling. Det siste veide tyngst, så vi bestilte båten med hardt International VC17 for å få en glattest mulig overflate. Dette fungerte for så vidt bra så lenge vi var i hjemlige farvann, og vi fornyet med ett strøk VC17 hver vår.



Friskus klar til stoffing i Leangbukta

Roret sprakk jo da båten falt over ende, så roret ble demontert av Slevikkilen båtbyggeri. Vi fikk oss da en overraskelse, da rorstammen (som er i aluminium) var kraftig korrodert. Det ble konkludert med at det var nettopp bunnstoffet (som inneholder kobber) som hadde ført til den kraftige tæringen. Hele roret og rorstammen ble derfor byttet til et helt nytt, og kobberbunnstoff kommer ikke på roret eller området rundt igjen så lenge vi har båten. Vi har hørt at også andre har hatt tilsvarende problem og at Hanse ikke lenger vil levere båtene med dette bunnstoffet, så vær forsiktig med VC17.

VC17 med kobberfarge

Båten ble sjøsatt før tur med nytt bunnstoff i mars 2015. Det var da VC17 på skroget og noe annet selvpolerende jeg ikke helt vet hva var på roret og området nærmest rorstammen. Planen var at dette skulle være på til vi kom til Karibien, for så å ta opp båten igjen her og dra nytte av den forhåpentligvis billige arbeidskraften. På dette tidspunktet vurderte skipperen dessuten å slipe ned båten helt og bygge opp igjen med et annet racing-bunnstoff, f.eks. Jotun racing.

Utsett 2015 med nytt bunnstoff

Så lenge vi var i Europa var det så å si ingen groing på skroget, men da jeg i desember inspiserte båten under første gang igjen i Karibien, hadde det begynt å gro ganske mye. Det virket som om kobberet i bunnstoffet var i ferd med å bli brukt opp. Vi undersøkte ganske mye hva forskjellige marinaer skulle ha for en slik jobb, men fant fort ut at det slettes ikke er noe særlig mye billigere enn i Norge. Da vi jo nå har et litt mer anstrengt forhold til marinaer som løfter båten vår, og vi dessuten hadde få passende tidsvinduer til å gjøre dette mellom våre besøk, har vi nå bestemt oss for å seile båten hjem igjen før vi tar en ordentlig ny bunnbehandling.

Jeg har ingen statistikk, men sitter med følelsen av at halvparten velger som oss, og halvparten tar opp båten en gang her borte (for en ettårs tur). Her i Karibien er det da godt utvalg i bunnstoff, og her er det skikkelig "gift" som gjelder. "Alle" sier at dette stoffet holder mye bedre i tropiske farvann enn det vi får kjøpt hjemme. Spesielt billig er imidlertid heller ikke dette stoffet.

Med en del groing på båten er det nå egentlig nødvendig å vaske båten under cirka en gang i måneden. Før vi dro fikk jeg en såkalt "Skrubbis" for slik vasking. Denne fungerte bra i Europa, men er ikke sterk nok her. Jeg må under båten og skrubbe med en god, gammeldags gulvskrubb. Til dette har vi med oss et sugekopphåndtak som vi fester på siden av båten. Slike er egentlig tiltenkt skrøpelige mennesker som håndtak i f.eks. badekaret og kan kjøpes for en billig penge hos f.eks. Claes Ohlson og jeg anbefaler den sterkt. Jeg kan da holde den ene hånden i håndtaket rett over vannlinjen og presse meg ned under båten og vaske med den andre. Med dykkemaske og svømmeføtter fungerer dette veldig bra. Den siste biten under skroget, kjølen, samt roret, må jeg svømme ordentlig ned til og skrubbe litt og litt.

Praktisk håndtak fra Claes Ohlson

En gang har jeg også leid dykkerutstyr for litt mer ordentlig skrubbing av propellen, og jeg gjør nok det en gang til før vi drar. Dette koster veldig lite, men har man mulighet til å ha med eget utstyr vil jeg likevel absolutt anbefale det for å være uavhengig. En del seiler til og med luftkompressor for fylling av dykkerflasker, men det tror jeg bare er nødvendig om man også bruker dykkerutstyret til "vanlig" dykking og ikke bare båtvedlikehold.

Elise skrubber propellen ved en annen anledning

Skroget er nå altså glatt og fint, selv om det har kostet litt innsats. Jeg forventer at det nok gror litt på hjemveien, men når vanntemperaturen synker reduseres nok problemet ganske mye. Likevel tror jeg nok båten er ganske grønn under når vi når Leangbukta. Planen er nå å ta båten på land kommende vinter slik at vi får god tid til å gå over skroget, slipe ordentlig og legge godt grunnlag for rask seiling igjen i 2017.